Portrett av Christian Boeck, ca. 1866 av P.N. Arbo. Falt i det fri (Public domain)

Christian Peter Bianco Boeck var en norsk lege og naturforsker, halvbror av Carl W. Boeck.

I 1828 ble han lektor i veterinærmedisin ved den påtenkte norske veterinærskole. Da denne ikke ble opprettet, ble han i 1840 ansatt som professor i fysiologi, komparativ anatomi og veterinærmedisin ved Universitetet i Oslo.

Sammen med professor B. M. Keilhau og Niels Henrik Abel foretok han omfattende reiser i Europa, studerte veterinærvitenskapen og flere andre grener av naturvitenskapen, zoologi, geologi, med mer. Keilhau og Boeck «oppdaget» Jotunheimen, og senere reiste de langs kysten fra Oslo til Trondheim for å studere landhevningen og andre kvartærgeologiske problemer. Boeck deltok i den franske ekspedisjon med Recherche til Spitsbergen 1838.

Boeck har spilt en stor rolle i norsk medisinsk vitenskap. Hans viten ble med rette betegnet som encyklopedisk. Boeck var blant annet den første som undersøkte organisk vev i polarisert lys. I 1855 ble han belønnet med Parisutstillingens gullmedalje for sine fysiologiske apparater, særlig den meget benyttede blodtrykksmåler (kymografion). Han grunnla også Universitetets zootomiske museum og fysiologiske samling. Boeck var den første norske vitenskapsmann som foretok plantefysiologiske forsøk (om plantenes «indsugning og uddunstning af vand»). 

Boeck utga også paleontologiske avhandlinger om trilobitter og graptolitter, samt om forskjellige algers utviklingshistorie, totalt tre paleontologiske artikler.

Den første (1827) er en generell beskrivelse av hva trilobitter er og inneholder en omfattende oppsummering av tidligere trilobittstudier, samt beskrivelser og vakre tegninger av for det meste bøhmiske trilobitter, men også to norske overkambriske arter (Olenus gibbosus og Peltura scarabaeoides).

I 1838 skrev han en oversikt over alle kjente norske trilobittarter og opprettet 17 nye arter. Disse ble dessverre ikke avbildet, så nytteverdien var begrenset, men artikkelen har likevel blitt stående som et viktig landemerke i norsk paleontologisk historie. Disse artene er bedre beskrevet i Størmer (1940), som også illustrerte typeeksemplarer fra Boecks samlinger.

Han holdt også et foredrag om trilobitter ved de Sandinaviske Naturforskeres Møte i København i 1840 (referat publisert i 1841)

I 1851 publiserte han sitt siste paleontologiske arbeid, en liten artikkel om graptolitter, med meget gode illustrasjoner.

Boeck var blant grunnleggerne av Den physiografiske forening (senere Videnskapsakademiet i Oslo) og Lægeforeningen i Kristiania, og var i mange år redaktør av Magazin for naturvidenskaberne. Gjennom sin allsidighet og internasjonale syn på vitenskapen ble han en sentral skikkelse i det daværende vitenskapelige miljø i Oslo.

Litteratur

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.