Bilder fra en utstilling

Første side av en orkesterversjon av Bilder fra en utstilling.

av . Falt i det fri (Public domain)

Sats nr. 10 i suiten har tittelen Den store porten til Kiev, og er komponert til Hartmanns bilde Plan for ny byport i Kiev.

Plan for ny byport i Kiev av . Falt i det fri (Public domain)

Bilder fra en utstilling, en klaver-suite av Modest Musorgskij komponert i 1874. Suiten er i 10 deler og verket er inspirert av en utstilling av Musorgskijs venn, maleren og arkitekten Viktor Hartmann. Stykket er et eksempel på romantisk programmusikk.

Faktaboks

Også kjent som

russisk: «Kartinki s vystavki»

Bakgrunn

Viktor Hartmann døde bare 39 år gammel, ett år før verket ble komponert. Hans død gjorde et dypt inntrykk på Musorgskij og flere andre av hans venner. De tok initiativet til en utstilling på det russiske kunstakademiet i St. Petersburg med flere enn 400 av Hartmanns bilder. Musorgskij, som besøkte utstillingen, bidro selv med bilder han hadde i sin private samling. Det er besøket på utstillingen som er den direkte årsaken til at Musorgskij i løpet av seks uker komponerte «Bilder fra en utstilling».

Suiten tar lytteren gjennom utstillingen bilde for bilde og formidler Musorgskijs inntrykk av Hartmanns akvareller og tegninger. Musikken er fargerik og preget av store klanger. Mellom bildene finner vi en musikalsk «promenade», korte gjentatte mellomspill som man lett kjenner igjen, men som samtidig endrer karakter ved hver gjentagelse og blir karakteristiske for verket.

Okesterversjoner

Verket ble først publisert i 1886, fem år etter Musorgskijs død. Før publiseringen gjorde Musorgskijs gode venn, Nikolaj Rimskij-Korsakov, en mindre omarbeidelse. Verket ble imidlertid for alvor først lagt merke til etter at det ble orkestrert. Det finnes rundt 20 forskjellige orkesterversjoner av «Bilder fra en utstilling», blant annet av Henry Wood, Leopold Stokowski og Maurice Ravel.

Mest kjent er Ravels versjon fra 1922. Hans plan var først å radikalt omarrangere verket, men han gikk bort fra den planen og holdt seg til Musorgskijs original. Istedet slapp Ravel hele sin instrumentale fantasi løs på verket. Resultatet er en fargesprakende orkestral palett som viser Ravel som en unik instrumentasjonskunstner.

Utvalgte innspillinger

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg