Baybars

Baybars ble født i 1223 og var opprinnelig tyrker fra nordkysten av Svartehavet. Som ungdom ble han solgt som slave til Egypt. Som slavekriger steg han gradene i militæret. I 1250 slo han Ludvig 9s korsfarerhær ved al-Mansura i Nildeltaet. I 1260 beseiret han den mongolske hærstyrken i slaget ved Ayn Jalut – mongolenes første avgjørende nederlag. Baybars sikret dermed mamlukenes regionale dominans.

I 1260 ble sultan Qutuz drept i et attentat, og Baybars ble utropt til hans arvtager. Baybars gjenreiste deretter militæranleggene i Syria etter mongolenes ødeleggelser, forente Syria og Egypt til én stat og gjorde slutt på ayyubidenes herredømme i Syria.

I perioden 1265–1271 kjempet han mot korsfarerne og erobret blant annet Haifa, Jaffa og Antiokia. Korsfarerne klarte aldri å gjenvinne de tapte områdene, og Baybars' seire la grunnlaget for etterfølgernes endelige triumf i den over 150 år lange striden. Baybars kjempet også mot mongoler og kristne armenere. Han gjorde diplomatiske fremstøt blant annet overfor Det bysantinske rike og oppnådde at egyptiske kjøpmenn fikk adgang til Svartehavet gjennom Bosporos.

Under Baybars' regjering ble mamluksultanatet en sterkt sentralisert stat med en spesiell politisk struktur preget av hans tyrkiske bakgrunn, og en stor del av statsapparatet var styrt av folk med tyrkisk eller tsjerkessisk bakgrunn. Baybars bygde kanaler, forbedret havner og opprettet en hurtig postrute mellom Kairo og Damaskus.

Baybars ble en mytisk skikkelse allerede mens han levde. En stor folkelig litteratur om ham, Sirat Baybars, er fremdeles populær lesning i den arabiske verden.

• mamlukene
• Korstogene
• Midtøstens historie
• Jerusalem – kristent kongerike
• Egypts historie