altruisme

Begrepet altruisme kan brukes i en sterk og en svak forstand. I sterk forstand er altruisme forbundet med de handlinger som kun tar hensyn til interesser som ikke er aktørens egne, eller der aktøren tillegger sine egne interesser mindre vekt enn andres.

I en svakere forstand er altruisme bare å forstå som holdninger og handlinger som innebærer oppofrelse av egne interesser til fordel for andres.

Tradisjonelle moralteorier som utilitarisme og pliktetikk er dermed ikke å forstå som altruistiske teorier i den sterke betydningen av ordet, siden utilitarismen innebærer å tillegge egne og andres interesser like stor vekt, og siden pliktetiske teorier som regel innebærer en rett og plikt til ikke å la seg selv bruke bare som middel for andres formål.

Begge teorier kan derimot innebære visse former for selvoppofrelse, og kan dermed forstås som altruistiske i svak forstand av ordet.

Videre er begrepet altruisme knyttet til to ulike filosofiske teorier. Den første er psykologisk altruisme, som er en teori innen deskriptiv etikk. Psykologisk altruisme hevder at mennesker faktisk handler altruistisk i enkelte tilfeller.

Dette er en motsats til psykologisk egoisme som hevder at mennesker alltid handler ut fra egoistiske motiver. En psykologisk egoist vil argumentere for at motiver og handlinger som tilsynelatende er altruistiske, egentlig bunner i fordekte egoistiske motiver.

En aktør som oppfatter sine egne motiver som altruistiske vil, ifølge den psykologiske egoisten, ta del i en form for selvbedrag.

Den andre teorien er etisk altruisme (også kalt rasjonell altruisme), som er en teori innen normativ etikk. Etisk altruisme sier at vi bør handle altruistisk.

I svak forstand av ordet er de fleste moralfilosofiske teorier utgaver av etisk altruisme, ettersom de fleste teorier innebærer ulike typer av selvoppofrelse.

Etisk altruisme står likevel i kontrast med etisk egoisme, som hevder at vi alltid bør handle ut fra våre egne interesser, også der dette går ut over andre.

Dydsetikken er en annen moralfilosofisk teori som har et litt uklart forhold til etisk altruisme, ettersom viktige varianter av dydsetikken mener at et moralsk liv som i mange sammenhenger kan innebære selvoppofrelse til syvende og sist er den type liv som er best for aktøren selv.

• Internet Encyclopedia of Philosophy: psykologisk altruisme
• Internet Encyclopedia of Philosophy: etisk altruisme