Arne Semb-Johansson, norsk professor i zoologi. Han var en fremtredende insektfysiolog som også spilte en viktig rolle som fagformidler og organisasjonsmann. Initiativene han tok bygging av biologibygningen ved Universitetet i Oslo og opprettelsen av forskningsstasjonen på Finse ble viktige for faget i Norge. Som generalsekretær i Det Norske Vitenskaps-Akademi tok han initiativ til et fond for norsk grunnforskning. 

Arne Semb-Johansson vokte opp i Oslo og hadde allerede som gutt hadde han interesse for insekter. Under studiene ved Universitet i Oslo tok han hovedoppgave på parasitter i larver av kålsommerfugl. Semb-Johansson ble ansatt som vitenskapelig assistent ved Zoologisk laboratorium i 1946, deretter som amanuensis, og som professor fra 1959. Han satt i denne stillingen til han gikk av med pensjon.

I 1940 ble studiene avbrutt av den tyske okkupasjonen. Arne Semb-Johansson var under hele krigen sterkt engasjert i det militære motstandsarbeidet i Milorg og hjemmefrontens ledelse. Han var assistent for Jens Christian Hauge. Semb-Johansson bok «Fem år for fred og frihet» (1995) gir en grundig beskrivelse av motstandsbevegelsens arbeid. Det måtte ofte tas selvstendige og raske beslutninger, egenskaper som også ble nyttige i hans senere arbeid. For sin innsats fikk han Deltagermedaljen og den britiske «King’s Medal for Courage».

Etter krigen vendte han tilbake til studiene, ble vitenskapelig assitent og leverte hovedfagsoppgave om parasittveps på kålsommerfuglens larver. Deler av sitt doktorarbeid utførte Semb-Johansson under et opphold ved University of Colorado. Han studerte nervesystemet og neurosekretoriske kjertler hos tegen Oncopeltus fasciatus, og viste hvordan hormoner påvirker dannelsen av eggsubstanser i ovariene. Under innflytelse av omgivelsene kan produksjonen av egg opphøre, slik at energi brukes til andre formål. I sine undersøkelser dissekerte han hjernen til 2 500 teger. Artikkelen ble publisert «Nytt magasin for zoologi», og til tross for at dette var et relativt beskjedent tidsskift, ble artikkelen et av de mest siterte arbeider innen sitt felt. I 1981 ble den en «Citation Classic» i Science Citation Index». Det viser at man ikke må publisere i de mest prestisjetunge tidsskrifter for å bli lagt merke til.

Under det Internasjonale biologiske program (IPB) i 1960 - årene var Semb-Johansson leder for en gruppe zoologer på Hardangervidda. De studerte svingninger i populasjoner av smågnagere, og blant annet forskjellige entomologiske prosjekter. Etter initiativ fra Semb-Johansson ble Finse forskningssenter (tidligere Høyfjellsøkologisk forskningsstasjon) innviet i 1972. Det var et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. Eivind Østbye ble bestyrer for stasjonen da den ble åpnet. Stasjonen fikk stor betydning for forskning og undervisning i zoologisk og botanisk høyfjellsøkologi.

Ved Universitetet i Oslo lå de biologiske institutter spredt på flere steder. Marin biologi holdt til i sentrum, mens botanikk og zoologi lå i Fysikkbygningen på Blindern. Det var i alt tolv mindre institutter. Semb-Johansson var klar over at det trengtes et nytt hus for å styrke biologifagets faglige utvikling. Han var formann i byggekomiteen for Kristine Bonnevies Hus (Biologibygningen), som stod ferdig i 1971. I det nye bygget fikk han også opprettet en ny stilling i entomologi.

Semb-Johansson var i 1973 - 1985 generalsekretær i Det norske Videnskaps-Akademi. Gjennom Akademiet ble han i 1970-årene kontaktet av et internasjonalt forskningsinstitutt for entomologi i Nairobi; International Center for Physiology and Ecology (ICIPE). Her ble det arbeidet med tsetse-fluer og andre farlige smittespredere blant insektene. Semb-Johansson satt selv i styret for ICIPE i mange år, og skaffet en motorbåt far Norge til instituttets feltstasjon ved Victoriasjøen. Båten fikk navn «The viking Dragonfly».

Semb-Johansson gjorde en imponerende innsats for popularisering innen biologi, Han var redaktør og forfatter av bokverk og leksika med i alt 42 bind. Blant de viktigste er Norges Dyr i 6 bind 1969 – 1972 og ny utgave 1980 – 1982. Cappelens Dyreleksikon kom med 6 bind 1979 – 1981, og 13 bind av Verdens Dyr kom i 1985 – 1988. Norges Dyr kom også i revidert utgave i 1990 – 1992. Det gjaldt Fuglene, Fiskene og Pattedyrene, men til Semb-Johanssons skuffelse ville Cappelen forlag ikke lenger utgi bindet om virvelløse dyr. Semb-Johanson var også medarbeider i flere leksika, blant annet i Store norske leksikon.

Han ble utnevnt til Ridder av 1ste klasse av St. Olavs orden i 1987.

Sømme, L.  (2001). Arne Semb-Johanson til minne. Fauna 54, 28-30.

Sømme, L. og Hansen, L.O. (2004). Entomologiens historie i Norge. Norsk entomologisk forening, Oslo.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.