Samson og Dalila
Samson og Dalila. Av . Falt i det fri (Public domain)

Anthonis van Dyck

Faktaboks

Anthonis van Dyck
Anthonis Antoon van Dyck
Uttale
dejk
Født
1599
Død
1641
Selvportrett med solsikke
Selvportrett med solsikke
Selvportrett med solsikke
Av .
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Anthonis van Dyck var en flamsk maler og raderer. Etter Peter Paul Rubens var han en av de fremste representantene for flamsk malerkunst i barokken.

Som sønn av en rik kjøpmann i Antwerpen ble han bare elleve år gammel elev av Hendrik van Balen og fikk eget atelier da han var 16 år gammel. Han ble i 1618 mester og var da allerede Rubens' medhjelper.

Han arbeidet i Antwerpen, men dro i 1620–1621 til England og oppholdt seg ved Jakob 1.s hoff. Han bodde i Italia 1623–1627, først i Venezia, senere i Genova, hvor han malte tallrike portretter. Han kom tilbake til England i 1632 og ble Karl 1.s hoffmaler. Dyck malte portretter av kongehus og adel og ble selv adlet.

Tre kunstneriske perioder

Dycks kunstnerutvikling faller i tre perioder:

  1. den rubenske perioden (til 1623)
  2. den italienske perioden (1623–1632)
  3. den engelske perioden (1632–1641)

Den rubenske perioden

Samson og Dalila
Maleri fra 1630, i den rubenske perioden.
Samson og Dalila
Av .
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

I den første perioden etterlignet han Rubens. Verker som kan nevnes fra denne tiden, er Hieronymus (Gemäldegalerie, Dresden), Susanna i badet (1627, Alte Pinakothek, München), Antiope og Jupiter (Gent), Den hellige Sebastian (Alte Pinakothek, München), Kristus spottes (Berlin), Kristus fanges (Madrid) og Den hellige Martin (Windsor).

Den italienske perioden

Nicholas Lanier
Nicholas Lanier, 1628. Maleri fra den italienske perioden.
Nicholas Lanier
Av .
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

I den andre perioden, under oppholdet i Italia, byttet han Rubens' stofflig robuste oppfatning med italiensk idealisme og mer avstemte farger. Særlig tok han lærdom av venetianernes behandling av lys og luft. Komposisjonen dempes og fjerner seg fra den urolige, barokke billedoppbygningen.

Nevnes kan portrettene av kardinal Guido Bentivoglio (Palazzo Pitti, Firenze) og den unge feltherre (Kunsthistorisches Museum, Wien), Madonna del Rosario (Palermo) og Skattens mynt (Genova).

Den engelske perioden

I den tredje perioden, særlig mot slutten, ble behandlingen bredere, koloritten svakere, matt, grålig og komposisjonen sjablongaktig. Særlig typisk er hans mange portretter i halvfigur, 3/4 en face mot drapert bakgrunn med søyle.

Til tross for at karakteristikken ikke var dyptgående, leverte han en betydelig portrettkunst i maleriene Karl 1. til hest (Windsor), Karl 1. på jakt (1635, Louvre, Paris), Abbé Scaligia, dobbeltbildet av jarlene av Bristol og Bedford og flere. Verdt å legge merke til er hans gjengivelser av barn, for eksempel Karl 1.s barn og i skildringen av Hvilen under flukten til Egypt (Alte Pinakothek, München).

Betydning

Dyck fikk stor betydning for det engelske portrettmaleriet frem til Joshua Reynolds og Thomas Gainsborough, ikke minst gjennom en aristokratisk oppfatning og en forfinet tolkning av modellen. Kort etter hjemkomsten fra Italia i 1627 gikk Dyck i gang med en grafisk ikonografi over berømte samtidige, i alt 80. Av disse er 18 etter hans egne raderinger, de øvrige etter grisailleskisser stukket av forskjellige kunstnere.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Anthonis van Dyck
KulturNav-ID
f27aaa3a-e331-4cce-85e6-ad63446f6608

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Vi mangler fagansvarlig for Nederlandsk og flamsk billedkunst 1400-1750

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt