Delstaten Amazonas gjennomskjæres av en rekke elver med tett vegetasjon langs elvebreddene.

iStockPhoto. begrenset

Amazonas, delstat i nordvestlige Brasil (i Amazônia), Nord-regionen, grenser til Peru, Colombia og Venezuela samt til delstatene Roraima, Pará, Mato Grosso, Rondônia og Acre; 1 550 947 km2 med 3 167 600 innb. (2007); landets største delstat, men en av de tynnest befolkede. Hovedstad og dominerende by er Manaus.

Elveslette langs elvene, ellers for det aller meste lavland under 200 moh. Imerifjellene, som er en del av Guyanahøylandet, danner grensen mot Venezuela og inkluderer toppene Neblina (3014 moh., Brasils høyeste fjell) og 31 de Março (2994 moh.). Mange store elver, som samtlige er en del av Amazonasvassdraget, og som hver i seg er svært vannrike, renner gjennom delstaten fra nord, vest og sør i retning øst. De inkluderer Solimões, Juruá, Purus, Negro, Içá, Japurá og Madeira. Den amazoniske regnskogen dekker 92 % av arealet. Nasjonalparken Jaú står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Området er tynt befolket. De fleste bor i tettbebyggelser langs elvene. I områder som preges av periodiske oversvømmelser, står husene på påler. Majoriteten av befolkningen har sin opprinnelse i Brasils Nordøst-region hvorfra mange arbeidssøkende har innvandret til Amazonas. Andelen tilhørende urbefolkningen indianere er den høyeste i Brasil og teller 119 900 personer (folketellingen 2000). 75 % av befolkningen bor i byer, og halvparten bor i hovedstaden Manaus (1,6 mill. innb. 2007).

Amazonas skiller seg fra de andre delstatene i Nord-regionen ved at industrien er viktigste økonomiske sektor (57 %, 2002). Etter føderalt initiativ er et industrielt senter etablert i Manaus hvor foretak kan utnytte spesielle skatte- og avgiftslettelser. Det produseres elektriske og elektroniske artikler, motorsykler, sykler, kjemiske produkter og fryseelementer. Skogressursene er store, men rovhugst er et problem. Mindre mengder olje og naturgass utvinnes. Økoturisme er en sterk voksende næring. Spesielle «jungelhoteller» er bygd i omegnen rundt Manaus, Manacapuru og Itacoatiara. Viktigste transportårer er elvene Amazonas, Madeira og Negro. De få veiene er til tider ufremkommelige.

Amazonas fikk en voldsom økonomisk vekst i perioden 1872–1910 da området produserte 40 % av verdens rågummi (kautsjuk). Folketallet økte fra 58 000 ved folketellingen 1872 til 1,4 mill. ved folketellingen 1920. Etter at Asia overtok nesten all naturgummiproduksjon rundt 1920, ble økonomien sterkt svekket. Ny vekst kom først i gang etter 1967 da de føderale myndighetene opprettet en industrisone i Manaus med store skatte- og avgiftslettelser. Amazonas opplevde etter det på nytt en rask økonomisk vekst, særlig i perioden frem til 1975.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.