Manaus

Manaus har brede gater og vakker domkirke, zoologisk og botanisk hage og et velkjent operahus fra 1896. Havgående skip når opp til Manaus, som er viktigste handelssenter for det indre Amazonas-området (det vestlige Amazônia). Byen står alene for 90 prosent av delstaten Amazonas' bruttonasjonalprodukt (BNP). Industrien omfatter bryggerier, slakterier, skipsverft, kjemiske fabrikker og oljeraffineri.

Gjennom 1990-årene vokste økonomien svært raskt. Et industrielt senter er etter føderalt initiativ etablert i Manaus hvor foretak kan utnytte spesielle skatte- og avgiftslettelser for produksjon av industrivarer for eksport. Under dette programmet produseres elektriske og elektroniske artikler, motorsykler, sykler, kjemiske produkter og fryseelementer.

Manaus var en liten bosetting i 1867, da den brasilianske regjeringen åpnet Amazonas-elven for internasjonal handel. Byen vokste raskt fra 1890 til 1920 da den var verdens ledende gummiprodusent. På det tidspunktet var Manaus en av verdens rikeste byer. Mange europeiske familier slo seg ned i her og bragte med seg europeisk byggeskikk og kultur. Teateret, som ble bygget av importerte materialer under byens storhetstid, anses som et av verdens vakreste teatre. Gatene i Manuas var de første i Brasil med elektrisk belysning.

Da frøene fra gummitreet ble smuglet ut av Amazonasregionen for å bli dyrket på plantasjer i Sørøst-Asia, mistet Brasil og Peru sitt monopol over produktet. Manaus ble særlig hardt rammet. Befolkningsveksten avtok, handelen stagnerte, de elektriske generatorene ble for dyre i drift og det forfalne operahuset sto igjen som et monument over glansdagene. Som det eneste urbane senteret i den vestlige Amazonasregionen overlevde Manaus likevel nedgangstidene. I et forsøk på å gjenopplive økonomien erklærte det nye militærdiktaturet i Brasil Manaus for frihavn i 1967, et tiltak som førte til kraftig industriell utvikling.

• Brasils geografi
• Brasils befolkning
• Brasils historie
• økonomi og næringsliv i Brasil