Alfred Andersch

Faktaboks

Alfred Andersch
Uttale
ˈandersch
Født
4. februar 1914, München
Død
27. februar 1980, Berzona (i kantonen Tessin, Sveits)

Artikkelstart

Alfred Andersch var en tysk forfatter og journalist. Han spilte en sentral rolle for utviklingen av tidlig tysk etterkrigslitteratur både som redaktør (sammen med Hans Werner Richter) av tidsskriftet Der Ruf 1946-1947 og som tidlig medlem av Gruppe 47. Romanen Sansibar oder der letzte Grund (1957, norsk oversettelse Drømmen om Zanzibar (1958)) er hans mest kjente og leste roman.

Biografi

Alfred Andersch solidariserte seg allerede i ungdomsårene med kommunismen og ble arrestert i 1933, da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland, fordi han var leder for et kommunistisk ungdomsforbund i Bayern. Han satt tre måneder i konsentrasjonsleiren Dachau. I 1943 ble han soldat; et år senere lykkes han i å desertere i Italia og befant seg i amerikansk krigsfangenskap resten av andre verdenskrig.

Etter at krigen var over arbeidet han som journalist, kringkastingsmedarbeider og forfatter. Sammen med Hans Werner Richter ga han ut et av de mest toneangivende tidsskriftene i tidlig etterkrigstid, Der Ruf, og han var med på å grunnlegge Gruppe 47. Andersch spilte også på 1950-tallet en viktig rolle for utvikling av tysk radiokringkasting, hvor han blant annet bidro til å skape forståelse også for avantgardistisk litteratur, og som utgiver (blant annet bokserien studio frankfurt (1952-1954) og tidsskriftet Texte und Zeichen (1955–1957)). I 1958 bosatte Andersch seg i Sveits hvor han bodde til han døde i 1980.

Forfatterskap

Forfatterskapet bærer preg av Andersch sin tro på en sosialistisk preget humanisme. Sentralt står den enkeltes frie vilje og mulighet til å foreta riktige valg. Hovedpersonene er ofte individualister, outsidere eller mennesker som av ulike grunner lever på siden av samfunnet. Det nasjonalsosialistiske diktaturet og andre verdenskrig danner bakteppet for de fleste av hans romaner. Et sentralt tema er flukt for å oppnå en indre og ytre frihet. Litteraturhistorisk springer forfatterskapet ut av den retningen som går under betegnelsen «Trümmerliteratur» (ruinlitteratur). Dette var litteratur som oppstod i ruinene av krigen og som beskriver både de fysiske og psykiske sporene som det tolv år lange nasjonalsosialistiske diktaturet etterlot seg.

Romaner

Andersch skrev fire store romaner: Sansibar oder der letzte Grund (1957, norsk oversettelse Drømmen om Zanzibar (1958)), Die Rote (1960, norsk oversettelse Den rødhårede (1961)), Efraim (1967) og Winterspelt (1954).

Drømmen om Zanzibar

Handlingen i romanen utspiller seg under andre verdenskrig i en liten kystby helt nord i Tyskland. Det dreier seg om en flerperspektivisk roman: Leseren møter en ung gutt, en prest, en skipper, en ung jødisk kvinne på flukt og en ung kommunist. En viktig rolle spiller også skulpturen «den lesende klostereleven» («Der lesende Klosterschüler»), en figur modellert etter Ernst Barlachs treskulptur med samme navn og som nasjonalsosialistene karakteriserte som såkalt «Entartete Kunst» (‘utartet kunst’ eller ‘dekadent kunst’). Det sentrale temaet er flukt fra diktaturet og individets indre frihet. Den unge jødiske kvinnen må forlate Tyskland for å overleve, og skal skulpturen reddes fra å bli konfiskert eller ødelagt av nasjonalsosialistene, må presten lykkes i å overtale skipperen til å ta den med over havet til Sverige. Mens kvinnen og skulpturen reddes til Sverige, blir presten arrestert av nasjonalsosialistene. Den unge kommunisten fortsetter sitt motstandsarbeid, mens skjebnen til skipperen og den unge gutten, som er dekksgutt om bord og som i løpet av handlingen gjennomgår en indre modningsprosess, forblir åpen.

Den rødhårede, Efraim og Winterspelt

Romanen Die Rote (1960, norsk oversettelse Den rødhårede (1961)) har en kvinnelig hovedperson og varierer fluktmotivet. En kvinne, som er lei av livet hun lever sammen med sin ektemann, flykter til Venezia hvor hun forsøker å bygge seg opp en ny tilværelse. Etter hvert havner hun i samme type avhengighetsforhold som tidligere, og bestemmer seg for å bryte opp nok en gang.

Hovedpersonen i Efraim (1967), en jødisk journalist, kommer tilbake til Tyskland etter mange år i eksil i London og i Roma. Romanen reflekterer, i en kompleks dagbokform, hans liv og hans samtid; også her varieres motivet flukt og koples med hovedpersonens søken etter sin egen identitet og meningen med tilværelsen.

I romanen Winterspelt (1974) utspiller handlingen seg under andre verdenskrig, på vestfronten under Ardenneroffensiven i 1944 i nærheten av den lille byen Winterspelt. En tysk major ønsker å desertere sammen med hele sin tropp fordi han mener at krigen er meningsløs. Sentralt i romanen, som er kunstferdig komponert gjennom blant annet bruk av montasjeteknikk, står diskusjonen av ideologiske posisjoner (fascismen og kommunismen).

Fortellinger

Die Kirschen der Freiheit og Der Vater eines Mörders

Prosateksten Die Kirschen der Freiheit (1952), med undertittelen Ein Bericht (en beretning) er en selvbiografisk tekst, hvor Andersch bearbeider sin egen politiske utvikling fram til han deserterte i 1944.

Som Drømmen om Zanzibar, har også fortellingen Der Vater eines Mörders (1980) spilt en viktig rolle som skolepensum. Handlingen utspiller seg i løpet av noen få timer våren 1928 i tysk skoleklasse. Hovedpersonen er en ung gutt som heter Franz Kien (denne fortellerfiguren dukker opp i flere av Andersch sine tekster); Franz Kien reflekterer over skolens autoritære rektor, en mann med navn Gebhard Himmler, faren til Heinrich Himmler som senere ble en av de viktigste personene i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Gjennom denne fortelling gir Andersch et innblikk i de autoritære strukturer som fører fram til det nasjonalsosialistiske diktaturet. Fortellingen harr selvbiografiske trekk.

Hørespill og essays

Som mange av de andre forfatterne i den første etterkrigslitteraturen skrev Andersch en rekke hørespill, blant annet:

  • Die Feuerinsel oder die Heimkehr des Kapitäns Tizzoni (1954)
  • Von Ratten und Evangelisten (1956)
  • Der Tod des James Dean (1960)
  • Der Albino (1960)
  • In der Nacht der Giraffe (1960)

I tillegg til sitt skjønnlitterære verk var han en aktiv skribent. Han skrev en rekke essayistiske betraktninger, blant annet Deutsche Literatur in der Entscheidung. Ein Beitrag zur Analyse der literarischen Situation (1948), Offener Brief an einen sowjetischen Schriftsteller, das Überholte betreffend (1975), hvor han åpent støttet sosialismen, og reiseskildringer, blant annet fra Skandinavia (Wanderungen im Norden (1962) og Hohe Breitengrade (1969)) og Italia (Aus einem römischen Winter (1966)).

Betydning

Alfred Andersch var en viktig premissleverandør for den litterære utviklingen i Vest-Tyskland, hans litteraturhistoriske rolle framheves fortsatt i tyske litteraturhistorier. Gjennom romanen Drømmen om Zanzibar (1958) og fortellingen Der Vater eines Mörders (1980) stod han i mange tiår sentralt i den tyske skolen. Arkivet etter Andersch er i Det tyske litteraturarkivet i Marbach.

Den rødhårede ble filmatisert som en tysk-italiensk samproduksjon i 1962, Drømmen om Zanzibar ble filmatisert i 1987.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg