Hiorth og Østlyngen

Alf Stures armstol 1036 hadde stor påvirkning på tidens interiørarkitekter. Stolen produseres siden 2010-tallet av Tonning & Stryn.
Armstoler
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Hiorth og Østlyngen var en norsk møbelprodusent. De rasjonaliserte produksjonen og knyttet flere av tidens viktigste formgivere til det egne tegnekontoret. Firmaet innredet også en rekke skip og flere av hovedstadens sentrale bygninger.

Etableringen

Møbelsnekkerverkstedet Hiorth og Østlyngen (H&Ø) ble etablert i 1933 av Arne Hiorth og Leiv Østlyngen i Oslo. Firmaets tidlige produksjonen var småskala, og det meste ble laget på bestilling. Fra omkring 1937 fikk Hiorth og Østlyngen rettigheter for lisensproduksjon av Alvar Aaltos møbler i Norge. I tiden rundt 1940 jobbet flere nyutdannede interiørarkitekter for firmaet. Rolf Rastad, Adolf Relling, Liv Schjødt, Tormod Alnæs og Alf Sture satte alle sitt preg på Hiorth og Østlyngen.

Alf Sture og stolen 1036

Alf Sture slo igjennom hos Hiorth og Østlyngen med stolen 1036. Den ble skjellsettende for rasjonalisert møbelproduksjon. 1036 kjennetegnes av bakstavens knekk, det svakt buede setet og ryggen i flettet papirsnøre. Stolen var for øvrig utviklet etter ergonomiske prinsipper.

Theatercafeen

Alf Stures stol 105/4 ble opprinnelig tegnet omkring 1947 for Arne Boman Hansen, direktør for Theatercaféen i Oslo. Møbelstoff sannsynligvis utført av Elise Jakhelln. Denne utgaven ble spesialbestilt til et interiør i 1953.
Stol
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Hiorth og Østlyngen hadde en rekke innredningsoppdrag for privatpersoner og næringslivet. Hotel Continental i Oslo ble firmaets mest betydningsfulle. Hotellets Theatercaféen bar preg av en tung innredningsstil fra århundreskiftet 1800/1900. Interiøret ble forandret og i 1947 kom armstolen 104/1479 på plass. Det som kjennetegner Theatercaféens stol er ryggbrettets svake kurvatur, som sammen med bakstavens knekk gir en behagelig sitteopplevelse.

Hiorth og Østlyngen oppdaterte en halv etasje hvert eneste år. «Dagligstuen» gjennomgikk en drastisk forandring i 1954. Spesielt lekne var småbordene med motiver av haner i laminat, utført av billedkunstneren Knut Rumohr. I midten av hvert bord var en fastmontert lampe. Gulvet var belagt med linoleum i fargesterke trekantformer som ga et tredimensjonalt preg. Helhetsinntrykket var temmelig bohemisk.

Samarbeidspartnere

I 1940-årene samarbeidet H&Ø med Gustav Bahus Eftf. Fra 1946 produserte firmaet et soveromsmøblement med toalettbord, puffer og sengen 140/1308 etter tegninger fra H&Ø tegnekontor. En annen samarbeidspartner var Elverum Møbel- og Trevarefabrikk (EMT). Men om Hiorth & Østlyngen produserte noen av EMT´s modeller, eller om man tegnet for bedriften er ukjent. Samarbeidet rørte seg i hvert fall om Olav Haugs Elverumshylla og soveromsmøbler. Fra 1949 var H&Ø representant for keramiker William Knutzen da han etablerte Williams Nye Verksted på Lysaker.

Kongeskipet Norge

Skrivebordet 113/6160 til kong Haakons arbeidsrom på Kongeskipet Norge ble tegnet av Alf Sture i 1947.
Skrivebord
Av .

Hiorth og Østlyngen bidro i 1947 med møbler til Kongeskipet Norge. Firmaets oppgave i prosjektet var å innrede kongens salong og arbeidsværelse. Møblene var i engelsk tradisjon. Andre skipsinnredninger som fikk rikelig omtale var til M/S Ocean Queen og M/S Sandnes. Det kan se ut som Alf Sture og Tormod Alnæs tegnet mesteparten av møbler og interiør. Et spesielt møbel var Tormod Alnæs dekkstol til M/S Ocean Queen. Den ble sannsynligvis utført ved Heians Kurvmakerverksted.

Høstutstillingen i 1950

Høstutstillingen «Rom og rytme» på Kunstnernes Hus i 1950 var en grandios oppvisning i interiørkunst. Foreningen Brukskunst besluttet at utstillingen i sin helhet skulle vies Hiorth og Østlyngen og deres samarbeidspartnere. I alt innredet man 17 rom etter ulike temaer. Interiøret «Kombinert stue for eksentrisk herre med åpent blikk for nytt på formskapingens område» fikk mye oppmerksomhet. Det ble innredet med stolen 105/4, som opprinnelig var tegnet for Theatercaféens direktør. Til utstillingen ble stolen hvitlakkert, noe som tonet ned det konservative uttrykket. I stuens hjørne sto et hjørnegulvskap med smårutete glassdører. Det var delvis malt i hvitt for å akkompagnere stolene.

Triennalen i Milano

Arne Hiorth. Armstol. Modell 103/80. Produsert av Hiorth og Østlyngen. I produksjon fra 1953.
Armlenestol
Lisens: Gjengitt med tillatelse

I 1950-årene produserte Hiorth og Østlyngen stoler og bord i stålrør. Det kunstneriske flaggskipet blant stålrørmøblene var Arne Hjorths sammenleggbare stol i 103-serien. Mest oppmerksomhet fikk dog Tormod Alnæs demonterbare stol Pony. Både Pony og 103/80 ble tildelt «Diplom d´Honneur» på utstillingen Triennalen i Milano 1954. Da Alf Sture og Tormod Alnæs sluttet i sine faste stillinger havnet Hiorth og Østlyngen i et kunstnerisk vakuum.

Sven Ivar Dysthe

Etter en «sommerjobb» for møbelhandleren Einar Mortensen fikk Sven Ivar Dysthe tilbud om jobb som designer for firmaet. Dysthe hadde på tross av sin unge alder allerede bevist at han var i særklasse. Kort tid etter han begynte i stillingen gikk han i gang med å lage en rekke prototyper på verkstedet. Mest oppsiktsvekkende var en spisestuestol som kombinerte stålrør og tre. Stolen ble utstilt på Foreningen Brukskunsts Høstmønstring 1956.

Innreder Høyblokken

Statsministerens kontor i Høyblokken ble i 1958 innredet med møbler fra Hiorth og Østlyngen. Deriblant sjefspulten modell 113/93.
Kontorinteriør
Av .

En av etterkrigstidens viktigste bygninger var regjeringsbygningen Høyblokken, tegnet av Erling Viksjø. Hiorth og Østlyngen leverte møbler til blant annet Statsministerens kontor og Statsrådssalen. Statsminister Einar Gerhardsen var den første som residerte i kontoret bak Alf Stures sjefspult – modell 113/93. Øvrige møbler på kontoret var armstolen 104/58, en sofa og et par armlenestoler. Det kombinerte biblioteket og hvilerommet ble innredet med lette, representative møbler i lys teak.

Avvikler firmaet

I tillegg til møbelproduksjon og interiøroppdrag laget Hiorth og Østlyngen fra rundt 1955 flere av Arne Tjomslands suvenirfigurer. Hiorth og Østlyngen ble stadig involvert i store innredningsoppdrag. Dette gikk ut over møbelproduksjonen som gradvis stagnerte. I 1964 etablerte de møbelforretning med egne og andres interiørprodukter. Det ble en spennende men vanskelig periode. Høsten 1969 besluttet de å avvikle virksomheten, og 1. januar 1970 ble bedriften solgt for avvikling.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Linder, Mats (2011). Norske Designmøbler 1940–1975, Samler & Antikkbørsen
  • Linder, Mats (2013). Norwegian Icons, Blomqvist Kunsthandel
  • Linder, Mats (2017). Hiorth og Østlyngen, Samler & Antikkbørsen, 6/2017

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg