Økonomi og næringsliv på Sri Lanka

Sri Lanka er et utviklingsland, med en økonomi som i stor grad er basert på salg av tekstilprodukter, i tillegg til turisme og tjenesteyting.

Utenlandske investorer har fått økt interesse for Sri Lanka etter borgerkrigens slutt, og landet har de siste årene hatt en jevn økonomisk vekst.

Sri Lankas økonomi har tradisjonelt vært basert på jordbruk og enkel industri, og te, kokos og gummi utgjorde tidligere det meste av eksporten.  Tekstilindustrien, tjenestesektoren og byggebransjen har  de siste tiårene tatt over, og gir i dag store inntekter til landet.

Etter at den 26 år lange borgerkrigen ble avsluttet i 2009, har myndighetene satt i gang flere store utviklingsprosjekter for å gjenoppbygge landets infrastruktur og for å stimulere til vekst i de krigsrammede områdene. Små- og mellomstore bedrifter har blitt etablert, og tiltak er iverksatt for å øke jordbruksproduksjonen i områdene som ble hardt rammet under krigen.

Landet har høy gjeld, og landets økonomi ble relativt hard rammet av den globale finanskrisen i 2008–2009. Etter freden i 2009 har også stadig flere utenlandske selskaper etablert seg i Sri Lanka. Likevel dekkker ikke landets eksportinntekter importen, og landet har en stor utenlandsgjeld.

Økonomiske bidrag fra de mange srilankere som bor i utlandet er et betydelig bidrag til landets økonomi. Nærmere én million av befolkningen arbeider i utlandet, de fleste i Midtøsten.

Inntektsfordelingen er ujevn, og fattigdommen er særlig markert på landsbygda. Sri Lanka tar mot økonomisk bistand, blant annet fra Verdensbanken, Det internasjonale valutafondet og Norge.

Sri Lanka er tradisjonelt et populært reisemål, og turistnæringen er dominerende sektor innenfor de tjenesteytende næringer. Besøkstallene var preget av sterke svingninger som følge av konflikten, men har tatt seg kraftig opp etter borgerkrigens slutt i 2009.

Arbeidsledigheten i Sri Lanka har gått ned i løpet av de siste årene, men fortsatt er det høy arbeidsledighet bland ungdom. 

Omtrent 30 prosent av landarealet er oppdyrket. Den tidligere tydelige delingen mellom statlig plantasjedrift og private småbruk er i senere år mer utjevnet. Eksportproduktene dyrkes i større grad blant småbønder, og det lokale jordbruket er blitt mer kommersialisert. Te er landets viktigste eksportprodukt, og Sri Lanka er en av verdens største teprodusenter.

Kokosnøtter dyrkes i lavereliggende områder og var tidligere også en viktig eksportvare. Sri Lanka er blant verdens sju største gummiprodusenter. Ris dyrkes til innenlandsk konsum. Til tross for myndighetenes satsing på bedre irrigasjons- og gjødslingsmetoder og økt produksjon, må en del ris importeres for å dekke landets behov. De viktigste husdyrene er kveg, bøfler, griser og fjærkre.

Fisket drives hovedsakelig som kystfiske til eget og lokalt forbruk. I løpet av de siste tiårene har myndighetene satset på moderniseringer, blant annet for å øke fiskeforbruket og for å skaffe sysselsetting i kystdistriktene. 

Jordbruk (inklusert skogbruk og fiske) bidro i 2016 med 8,2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) og sysselsatte 28,4 prosent av yrkesbefolkningen.

Industrien har siden 1990-årene vært i markant vekst, særlig i IT- og tekstilsektoren. Det er blant annet utviklet en omfattende gummiindustri basert på landets egne gummiressurser, og landets konfeksjonsindustri har i senere år vokst så mye at det er nødvendig med import av tekstiler til landets konfeksjonsfabrikker. Det er etablert industriutviklingsområder for å tiltrekke internasjonal kapital gjennom skattelettelser og andre fordeler.

Sri Lanka utvinner grafitt og edelstener, hovedsakelig til eksport. Fosfat utvinnes nær Eppawala i nord; dessuten finnes forekomster av uran, kalkstein, ilmenitt og salt. Ratnapura er berømt for sine edelstensgruver.

Sri Lanka har siden tusenårsskiftet forberedt forsøksboring etter olje og gass utenfor kysten.

Industri og bergverk bidrar med 31 prosent av BNP og sysselsetter 26 prosent av yrkesbefolkningen, og tallene for tjenesteytende næringer er henholdsvis 62 prosent og 46 prosent. (2016).

Landets eksport går hovedsakelig til USA, Storbritannia, India, Tyskland og Italia. De viktigste eksportproduktene er tekstilprodukter, te og krydder, edelstener, gummiprodukter, kokosnøttprodukter og fisk. Størstedelen av importen består av tekstiler, mineralprodukter, maskiner, transportmidler, petroleum og petroleumsprodukter. Blant de viktigste leverandører av importerte varer er India, Singapore, Kina og Iran.

Sri Lanka har et relativt godt utbygd veinett (ca 114 000 km) og nesten 1500 km jernbane. Colombo har internasjonal lufthavn (Katunayake), og er i tillegg landets viktigste havneby. Andre viktige havnebyer er Trincomalee (hovedhavn for teeksport), Galle og Jaffna.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.