Økonomi og næringsliv på Sri Lanka

Sri Lanka er et utviklingsland, med en økonomi som i stor grad er basert på salg av tekstilprodukter, i tillegg til turisme og tjenesteyting.

Utenlandske investorer har fått økt interesse for Sri Lanka etter borgerkrigens slutt. Landet har de siste årene hatt en jevn økonomisk vekst.

Etter at den 26 år lange borgerkrigen ble avsluttet i 2009, har myndighetene igangsatt flere store utviklingsprosjekter for å gjenoppbygge landets infrastruktur og for å stimulere til vekst i de krigsrammede områdene. Små- og mellomstore bedrifter har blitt etablert, og tiltak er iverksatt for å øke jordbruksproduksjonen i områdene som ble hardt rammet under krigen.

Landet har høy gjeld og landets økonomi ble relativt hard rammet av den globale finanskrisen i 2008-09. Lave skatteinntekter og underskudd i handelsbalansen er en økonomisk utfordring for Sri Lanka. Økonomiske bidrag fra de mange srilankere som bor i utlandet er et betydelig bidrag til landets økonomi.

Sri Lankas økonomi var tidligere basert på jordbruk og enkel industri. Mot slutten av 1960-tallet stod te, kokos og gummi for 90 prosent av eksportinntektene, mens disse varene i dag kun utgjør 20 prosent av inntektene. Tekstilindustrien, tjenestesektoren og byggebransjen har tatt over, og gir i dag store inntekter til landet. Turismen er også en viktig inntektskilde.

Inntektsfordelingen er ujevn og fattigdommen er særlig markert på landsbygda. Sri Lanka er mottaker av økonomisk bistand, blant annet fra Verdensbanken, Det internasjonale valutafondet og Norge. Til tross for borgerkrigen er det blitt gjennomført økonomiske reformer som blant annet privatisering av en rekke statlige bedrifter og en differensiering av eksporten. 

Jordbruk (inkl. skogbruk og fiske) bidro i 2013 med 11,4 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) og sysselsatte 34,5 % av yrkesbefolkningen. Industri og bergverk bidrog med 29,9 % av BNP og sysselsatte 25,3 % av yrkesbefolkningen, og tallene for tjenesteytende næringer var henholdsvis 58,4 % og 40,4 %.

Turistnæringen er dominerende sektor innenfor de tjenesteytende næringer. Sri Lanka er tradisjonelt et populært reisemål. Næringen gikk kraftig tilbake i 1980-årene, og besøkstallene har vært preget av sterke svingninger som følge av konflikten.

Arbeidsledigheten i Sri Lanka har gått ned i løpet av de siste årene, men blant ungdom utgjør den fortsatt et problem. 

Nærmere én million av befolkningen arbeider i utlandet, de fleste i Midtøsten.

Omtrent 30 % av landarealet er oppdyrket. Den tidligere tydelige delingen mellom statlig plantasjedrift og private småbruk er i senere år mer utjevnet. Eksportproduktene dyrkes i større grad blant småbønder, og det lokale jordbruket er blitt mer kommersialisert. Te er landets viktigste eksportprodukt, og Sri Lanka er en av verdens største teprodusenter.

Kokosnøtter dyrkes i lavereliggende områder og var tidligere også en viktig eksportvare. Sri Lanka er blant verdens sju største gummiprodusenter. Ris dyrkes imidlertid til innenlandsk konsum. Til tross for myndighetenes satsing på bedre irrigasjons- og gjødslingsmetoder og økt produksjon, må en del ris importeres for å dekke landets behov. Viktigste husdyr er kveg, bøfler, griser og fjærkre.

Fisket drives hovedsakelig som kystfiske til eget og lokalt forbruk. I løpet av de siste tiår har myndighetene satset på moderniseringer blant annet for å øke fiskeforbruket og for å skaffe sysselsetting i kystdistriktene. 

Industrien har siden 1990-årene vært i markant vekst, særlig i IT- og tekstilsektoren. Det er blant annet utviklet en omfattende gummiindustri basert på landets egne gummiressurser, og landets konfeksjonsindustri har i senere år vokst så mye at det er nødvendig med import av tekstiler til landets konfeksjonsfabrikker. Det er etablert industriutviklingsområder for, gjennom skattelettelser og andre fordeler, å tiltrekke internasjonal kapital.

Sri Lanka utvinner grafitt og edelstener, hovedsakelig til eksport. Fosfat utvinnes nær Eppawala i nord; dessuten finnes forekomster av uran, kalkstein, ilmenitt og salt. Ratnapura er berømt for sine edelstensgruver.

Sri Lanka har siden tusenårsskiftet forberedt forsøksboring etter olje og gass utenfor kysten. Norge bidrog 2006 med ca. 12 mill. kr til seismiske undersøkelser.

Landets eksport går hovedsakelig til USA, Storbritannia, India, Tyskland og Italia. De viktigste eksportproduktene er tekstilprodukter, te og krydder, edelstener, gummiprodukter, kokosnøttprodukter og fisk. Størstedelen av importen består av tekstiler, mineralprodukter, maskiner, transportmidler, petroleum og petroleumsprodukter. Blant de viktigste leverandører av importerte varer er India, Singapore, Kina og Iran.

Sri Lanka har et relativt godt utbygd veinett (ca 100 000 km) og nesten 1500 km jernbane. Colombo har internasjonal lufthavn (Katunayake), og er i tillegg landets viktigste havneby. Andre viktige havnebyer er Trincomalee (hovedhavn for teeksport), Galle og Jaffna.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.