Storsirkelseilas
Eksempel på storsirkelseilas over Stillehavet. Dette er den korteste distansen, selv om det på et mercatorkart vil synes som en bue. Nm = nautiske mil.
Storsirkelseilas
Lisens: CC BY SA 3.0
Storsirkler
På jordens overflate vil ekvator og meridianer beskrive storsirkler.
Storsirkler
Lisens: CC BY SA 3.0
Storsirkelkart
Storsirkelkart med gnomonisk projeksjon - her over det nordlige Atlanterhav. På slike kart kan storsirkler settes ut som rette linjer.
Storsirkelkart
Lisens: CC BY SA 3.0

En storsirkelseilas er en seilas som følger en storsirkel over lengre havstrekninger. Storsirkelen beskriver den korteste distansen mellom to punkt på jordoverflaten. På et vanlig sjøkart med mercatorprojeksjon vil storsirkelen beskrive en bue. Under seilasen må kursen forandres med jevne mellomrom for å følge storsirkelen. Alternativ til storsirkelseilas er å følge loksodromen, som danner en rett linje, og konstant kurs, på et vanlig sjøkart.

Faktaboks

Også kjent som

ortodromseilas

Beregning av storsirkel

Storsirkelnavigasjon beregnes ved hjelp av sfærisk trigonometri, eller man kan benytte spesielle storsirkelkart med gnomonisk projeksjon. På slike kart vil storsirkelen danne en rett linje. Hvor mye kortere distansen vil være langs en storsirkel vil avhenge av kurs og breddegrad. Når man seiler rett nord eller syd vil man seile langs en meridian, som er en storsirkel, og følgelig blir det ingen forskjell mellom storsirkel og loksodrom. Det samme vil være tilfelle om man seiler øst eller vest langs ekvator, som også er en storsirkel.

Storsirkel i praksis

På høyere breddegrader er det imidlertid betydelig gevinst ved å seile storsirkel, for eksempel ved kryssing av Stillehavet, Atlanterhavet og det Indiske hav. Ulempen kan imidlertid være at storsirkelen da vil bringe skipet til høyere breddegrader, hvor det kan være fare for dårligere værforhold, drivis eller isfjell. Dette er ulemper som gjør at storsirkelen kan avbrytes ved en gitt maksimumsbredde, eller man kan seile to storsirkler via et bestemt mellompunkt. Høyeste breddegrad på en storsirkel kalles vertex-bredde.

Skal man for eksempel seile over Stillehavet fra Yokohama i Japan til San Fransisco i USA, som begge ligger på omtrentlig 35° nordlig breddegrad, spares rundt 240 nautiske mil ved storsirkelseilas istedenfor å seile tilnærmet rett østover (loksodrom / parallellsirkelseilas). Begynnelseskurs fra Yokohama vil være 054° vs. 088°.

Storsirkelseilas praktiseres også i luftfarten.

Både lange bølger (dønninger) og relativt lavfrekvente radiobølger (se radiopeiling) vil normalt bevege seg langs storsirkler på jordoverflaten.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer (2)

skrev Knut Barthel

Dønninger følger storsirkler.
Kanskje burde dette nevnes i denne artikkelen.

svarte Norvald Kjerstad

Da har jeg lagt til en liten setning, slik du antyder.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg