lys – fysikk

lys (prinsippskisse, lys i v.rommet) (bilde)

Lys. Modelldemonstrasjon av interferens mellom to ringbølgetog. To lysbilder av ett og samme ringbølgesystem er projisert over hverandre. I det venstre og det høyre bildet er avstanden mellom bølgesentrene henholdsvis et like og et ulike antall halve bølgelengder. Dette gir to innbyrdes komplementære fordelinger av lys og mørke i interferensbildet.

Lys Foto som viser vinterlys gjennom atmosfæren, med kalde farger i skyggen og varme farger i solen.

lys (skjem. tegning, lysbølge) (bilde)

lys – fysikk, en grunnleggende faktor i menneskets og andre organismers tilværelse. Menneskets forhold til lyset har alltid hatt både praktiske, følelsesmessige og intuitive aspekter som uløselig henger sammen, og det er få eller ingen andre ord som har så dype og allsidig forgrenede røtter i kulturens historie.

Dette må sees på bakgrunn av at lyset i seg selv ikke har noen bestemte anskuelige egenskaper. Det kan bare oppfattes som en rent dynamisk prosess. At vi likevel gjennom vårt øye kan forholde oss til en differensiert, visuell (synlig) omgivelse, er betinget av at øyet på sin egen måte bearbeider den informasjonen som ligger i lyset. Det anskuelige visuelle miljø som oppstår gjennom øyets virksomhet, har karakter av en veksling mellom lys/mørke (ikke-lys) og farger.

Vekslingen mellom lys og mørke er en grunnleggende miljøfaktor for alt liv på Jorden. Felles for de fleste organismer er at de gjennom ulike former for lysfølsomme celler eller organer er i stand til å sanse miljøets skiftende belysninger, og deres bevissthets- og livsrytmer er tilpasset denne vekslingen (jfr. biologisk klokke). Lyset er dessuten energikilde for fotosyntesen, en biokjemisk prosess som skaper organiske forbindelser og oksygen, og som dermed (direkte eller indirekte) er en nødvendig betingelse for nær sagt alle levende organismer.

Betydning for vekster, se lysvirkning.

Lyset i rom og tid

Lysets kultur- og vitenskapshistorie

Symbolikk, betydning

Lysets hastighet i ulike medier