larsok

Ifølge legenden var Laurentius født i Spania. Han ble kalt til Roma av pave Sixtus II, som ordinerte ham som diakon. Laurentius ble drept få dager etter nevnte pave, da de ikke ville overlate keiseren store verdier som en avdød keiser hadde donert til kirkene og de fattige. Laurentius ble stilt overfor valget mellom å gi fra seg skattene og ofre til avgudene – eller dø. Laurentius ga ikke etter, selv om han ble utsatt for grusom tortur. Til slutt ble han stekt på en rist, som siden ble hans velkjente attributt. De dramatiske legendene som ble spunnet omkring Laurentius’ liv gjorde ham til den mest berømte martyr etter apostlenes tid.

Laurentius ble en populær helgen i mange land. I England ble minst 228 kirker dedisert til han før reformasjonen. Også i Sverige var Laurentius skytshelgen for et stort antall kirker, deriblant domkirkene i Uppsala, Lund og Linköping. Det finnes mange bilder av Laurentius i kirkekunsten fra middelalderen. I de fleste tilfeller er risten med, men i noen tilfeller er han utstyrt med en pengepung som symbol på at han delte ut almisser.

I Norge ble Larsok feiret som helligdag fra non dagen før med faste. På en frekvensliste over kjente kirkededikasjoner i Norge blir Laurentius bare forbigått av Maria, Olav og Peter. Minst 24 kirker var viet til Laurentius, blant disse var kirken til Holm kloster (Munkholmen) ved Trondheim. Det var alterstiftelser viet til Laurentius i domkirkene i Trondheim og Stavanger. Helgenens popularitet viser seg også i det faktum at Lavrans eller Lars ble et svært populært mannsnavn i Norge, særlig på reformasjonstiden.

Laurentius’ rist er et av de mest gjennomførte helgensymbolene på de norske primstavene. Et fåtall staver har et kors på denne dagen.

Larsok var en viktig merkedag for været den kommende høst og vinter. Var været tørt, ble det en tørr høst, var det vått, ble det en våt høst. Klart vær ga en streng vinter. Var det flom på Larsok, sa man i Gaular at det ble en våt høst. Larsok ble også satt i forbindelse med jernnettene. Folk i Solær sa at hvis det ikke var frost natten etter Larsok, ville kornet klare seg bra. På Østlandet ble det sagt at gresset ikke vokste etter Larsok. På Romerike skulle slåttonna være avsluttet på denne dagen.

• reformasjonen
• primstav

• Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. 2. utg. Bergen 1981.
• Audun Dybdahl: Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim 2011.
• Ingalill Pegelow: Helgonlegender i ord och bild. Stockholm 2006.