kompani

Kompaniet er det laveste nivå i en militær struktur som kan virke som en komplett administrativ og taktisk enhet. Et kompani kan variere i størrelse, men består i dag normalt av 100–200 soldater, oftest under kommando av en kaptein.

Avdeling tilsvarende kompani kalles i artilleriet for batteri, i kavaleriet for eskadron.

Oppbyggingen av et kompani avhenger av operativ funksjon. I infanteriet skjelnes mellom geværkompani, støttekompani og stabskompani. I Norge har et geværkompani tre geværtropper og en støttetropp. Støttekompaniet har tradisjonelt bombekastertropp, panserverntropper og pionertropp. Stabskompaniet har stabstropp, jegertropp, sambandstropp, sanitetstropp og trentropp.

Forsvaret har ved flere anledninger stilt avdelinger på kompanis størrelse til internasjonale operasjoner, eksempelvis et sanitetskompani som utgjorde den norske styrken (NORMASH) i Koreakrigen og NorMedCoy i Operation Desert Storm i Saudi-Arabia, samt feltsykehus (Normedcoy) og verkstedkompani (Normaintcoy) i UNIFIL, Libanon.

Samlingen av soldater og funksjoner i et kompani-forband (avdeling) tilskrives den svenske kong Gustav 2 Adolf, som i 1631 organiserte infanteriet i kompanier på 150 mann, og med åtte kompanier i ett regiment. Organisering i kompanier ble deretter videreutviklet i flere land, og ble en standard for operative enheter, særlig i infanteriet.

Også fra antikken ble taktiske avdelinger satt sammen med en tilsvarende størrelse, som den romerske centuria, med i underkant av 100 mann.

• hær