NMC
Det norske versktedkompaniet (Normaintcoy) var forlagt i Camp Scorpion fra 1978 til 1996.
NMC
Av .

Det norske verkstedkompaniet, UNIFIL (Normaintcoy) var det nest største norske styrkebidraget til FN-styrken i Sør-Libanon; satt inn i mars–april 1978 og trukket ut i mai 1996. Rundt 3700 norske kvinner og menn tjenestegjorde i avdelingen.

Beslutning

Som følge av at Israel invaderte Libanon 15. mars 1978, besluttet FNs sikkerhetsråd, gjennom resolusjon 425 og 426, 19. mars, å sette inn en fredsbevarende styrke i Sør-Libanon. Den skulle påse at de israelske styrkene trakk seg ut, og bistå libanesiske myndigheter i å gjenvinne sin autoritet i landsdelen. Norge var blant de landene som fikk forespørsel om å stille styrker.

Den norske regjering besluttet i ekstraordinært statsråd, 22. mars, å stille styrker til UNIFIL, med en infanteribataljon (Norbatt). Videre dialog med FN-hovedkvarteret førte til at også tre andre avdelinger ble stilt: Et verkstedkompani (Normaintcoy), en helikopterving (Norair) og et sanitetskompani (Normedcoy).

Beslutningen om å stille et verkstedkompani ble fattet i statsråd 7. april, for innsetting i løpet av to uker. Verkstedkompaniet var oppsatt innenfor rammen av De norske FN-beredskapsstyrker, men ikke øvd. Innkalling til personellet gikk ut umiddelbart etter at beslutningen om deltakelse var fattet, med ordre om frammøte i Sør-Gardermoen leir 11. april.

Ansvarlig for oppsetting av de norske FN-avdelingen var Forsvarsdistrikt nr. 4/Infanteriregiment nr. 4 (FDI4/IR4) på Romerike. NMC ble faglig trent ved Ingeniørregimentet på Hvalsmoen.

Innsetting

Avdelingen, som i UNIFIL ble kjent som Norwegian Maintenance Company (Normaintcoy, eller NMC), ble satt inn – overført fra Norge – 24. april, med ankomst Ben Gurion-flyplassen utenfor Tel Aviv i Israel samme kveld og dagen etter. Overføringen skjedde med amerikanske og tyske transportfly fra Gardermoen. Medlemmer av Forsvarets tøymesterstab hadde reist ned i forveien for å forberede mottaket.

Oppsetting

Normaintcoy besto i utgangspunktet av 63 personer, som allerede i første kontingent ble erfart å være for lite. Fra andre kontingent ble oppsatt styrke utvidet til 128, deretter til 163 på det meste. Som ledd i forberedt uttrekking i 1996, ble avdelingen redusert til 114 i 1995.

NMC var i hovedsak organisert med en kompanistab og stabstropp, en sambandstropp, en kjøretøytropp, en spesialtropp og en lagertropp. En illustrasjon på aktiviteten er at lagertroppen I løpet av hele operasjonstida sto for 395 550 transaksjoner.

Operasjonsområde

Da kompaniet ankom var det ikke kjent hvor det skulle etablere seg. Det ble først midlertidig forlagt i Naqoura, ved siden av det norske sanitetskompaniet. Etter rekognosering etablerer NMC seg ved småbyen Tibnine – med kristne og muslimske innbyggere. Byen lå sentralt i den vestlige delen av UNIFILs Area of Operation (AO), i området kontrollert av den irske bataljonen, Irishbatt. De irske soldatene forlegges først sammen med de norske, til Irishbatt etablerer sin egen leir like ved, Camp Shamrock.

Det var et poeng at NMC, som skulle betjene alle feltavdelingene, skulle ligge sentralt i AO, med god veiforbindelse. Her, i Camp Scorpion ble kompaniet liggende samlet i hele operasjonsperioden. Forflyttingen fra Naqoura til Tibnine skjedde 1. mai 1978. Før innsettingen var det aktuelt å etablere NMC i Saida, en by som imidlertid ble liggende langt nord om AO. Kompaniet etablerte seg i et leirområde forlatt av de israelske styrkene, som selv ryddet nærområdet for miner, før de trakk seg ut – og Normaintcoy rykket inn.

Verkstedkompaniet hadde som støtteavdeling, i motsetning til infanteribataljonene, ikke et eget geografisk definert ansvarsområde, men ansvar for reparasjons-, vedlikeholds- og bergingsoppgaver for alle avdelinger i hele AO; i utgangspunktet åtte bataljoner. Kompaniet løste derfor oppgaver i hele området, ved siden av at de andre avdelingene kom til NMC i Tibnine. Enkelte reparasjonsoppgaver ble løst ved den franske bataljonen, Frenchbatt.

Operasjon

Normaintcoys hovedoppgave var å utføre 2. til 4. linjes vedlikehold på og reparasjoner av forskjellige typer kjøretøy, aggregater, pumper og småmaskiner, elektro-optisk utstyr og radar- og sambandsutstyr. Ved siden av spesialiserte verksteder, opprettet NMC et stort delelager, og forsynte de ulike avdelingene med reservedeler. Berging av kjøretøy og tunge løft på posisjoner tilhørte også oppgavene. NMC sendte også ut instruksjons- og inspeksjonslag til avdelinger i UNIFIL, og utførte humanitært arbeid for sivilsamfunnet.

Området rundt Tibnine var åsted for en rekke sammenstøt i løpet av perioden NMC var der, og kompaniet sørget selv for vakthold, i tillegg til beskyttelse fra Irishbatt. Særlig etter Israels invasjon i 1982 iverksatte den libanesiske motstandsbevegelsen flere angrep i området. FN-soldatene kom tidvis under kryssild, og Camp Scorpion påførtes skader som følge av ildgivning.

Avvikling

NMC-bauta
Bauta i leiren til Normaintcoy, utenfor Tibnine i Sør-Libanon.
Av .

Etter 18 år og 36 kontingenter ble Normaintcoy, som den nest siste av de norske avdelingene i UNIFIL, trukket ut 20. mai 1996. Norge hadde da trappet opp sin innsats på Balkan, Forsvaret opplevde rekrutteringsproblemer, og UNIFIL ble blant annet derfor ikke lenger prioritert. Beslutningen om uttrekking av verkstedkompaniet ble tatt i mai 1995, med målsetting av avvikling i november samme år, men åpning for å stå til mai 1996, men med en reduksjon på 30 prosent høsten 1995 – slik det også ble, selv om FN anmodet Norge om å utsette uttrekkingen til november 1996. NMC ble erstattet – i den samme leiren – av et polsk verkstedkompani.

Normaintcoys første sjef var oberstløytnant Halvard Didriksen; den siste oberstløytnant Odd Skotnes.

Normaintcoy ble formelt å bli oppløst under en høytidelighet i Onsrud leir, 8. juni 1996.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Strømmen, Wegger og Leraand, Dag (2005). :i kamp for fred. UNIFIL i Libanon – Norge i UNIFIL 1978–1998. Gazette bok.
  • Hohle, Per (1983). Norske FN-styrker i Libanon I–II. Norsk Arkivforskning.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg