NORMASH.
Det norske feltsykehuset i Korea (NORMASH) var den første norske militære styrken satt inn i en krigssituasjon utenlands i moderne tid.
Av .
NORMASH
Personell ved NORMASH i Korea. Kaptein Dr. Inger Schulstad (1920-2010) er nummer to fra høyre. Nummer én fra venstre major Dr. Fredrik Blom Hartvigsen (f. 19.01.1912). Nummer fire fra venstre major Dr. Erling Skouge.
Av /Trondheim byarkiv.
Lisens: CC BY 2.0

Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (NORMASH), det norske feltsykehuset i Korea, var det norske styrkebidraget til den FN-autoriserte allierte krigsinnsatsen under Koreakrigen i 1951–1954. Det besto av et mobilt militært feltsykehus/sanitetsavdeling med vaktstyrke.

NORMASH inngikk i den USA-ledede koalisjonsstyrken som kom Sør-Korea til unnsetning etter Nord-Koreas angrep 25. juni 1950. Dette var året etter opprettelsen av NATO, hvor Norge gikk med fra starten, og den første direkte væpnede konflikt i den kalde krigen. Her ble de allierte fra andre verdenskrig stående mot hverandre, idet Sovjetunionen støttet Nord-Korea, mens USA støttet Sør-Korea. Samtidig var Korea-krigen en utfordring for FN, hvor Sikkerhetsrådet autoriserte medlemslandenes militære inngripen i konflikten på en tid da Sovjetunionen midlertidig ikke deltok i dets møter. De flernasjonale styrkene i Korea opererte under FNs flagg, men sto ikke under kommando av FNs generalsekretær, og regnes derfor ikke formelt som en FN-operasjon.

For Norge var NORMASH den første deltakelse i en væpnet konflikt (krig) i et annet land i moderne tid. Den foregående, og dels samtidige, deltakelsen av okkupasjonen av Tyskland, med Tysklandsbrigaden og Tysklandskommandoen, var av en annen karakter, i en situasjon uten stridshandlinger.

Politisk beslutning

Da norske myndigheter besluttet å stille et sanitetsbidrag, fikk først Norges Røde Kors i oppdrag fra Utenriksdepartementet å etablere et feltsykehus for å bistå United Nations Korea Command. Forut for dette hadde Røde Kors foreslått for norske myndigheter å etablere en flyktningleir for koreanere i Japan, hvor et sykehus ville inngå.

FN ønsket et norsk sykehus velkommen, dog uten begrensninger i bruken. Den formelle beslutning om etablering av et norsk feltsykehus skjedde etter en kongelig resolusjon av 2. februar 1951, med tilslutning fra Stortinget 2. mars.

Regjeringen valgte å sende et feltsykehus som støtte til krigsinnsatsen, og det ble utarbeidet et konsept modellert etter USAs mobile feltsykehus (Mobile Army Surgical Hospital, MASH); utrustningen ble anskaffet fra USA. Konseptet tilsvarte et tungt feltsykehus i norsk oppsetting. Det norske styrkebidraget ble underlagt USAs 8. armés sanitetstjeneste på lik linje med de amerikanske feltsykehusene, både medisinsk og taktisk. Det ble forutsatt lagt nær fronten for å utføre sanitetstjeneste for akutt skadde – i vesentlig utstrekning amerikanske soldater. I noen grad ble assistanse også gitt sivile koreanere. I 1951 ble det vurdert om det skulle stilles også andre avdelinger fra Norge, og en infanteriavdeling ble holdt i beredskap, men aldri satt inn.

NORMASH ble deployert våren 1951 via Japan, med offisiell åpning 19. juli. Det ble opprinnelig satt opp ved Uijongbu nord for Seoul, for så å bli flyttet to ganger: Sykehuset var mobilt for å kunne flyttes når fronten flyttet seg, og kunne ikke ligge mer enn 10–30 kilometer fra fronten for å kunne ta imot sårede i tide. Den siste perioden lå det i Tongduchong, ved 38. breddegrad.

Etter først å ha sortert under Utenriksdepartementet ble NORMASH i desember 1951, fra andre kontingent, underlagt Forsvarsdepartementet. Det ble derved et regulært militært sykehus, og også sanitetspersonellet bar uniform som soldater.

Militær oppsetning

NORMASH.
Ved siden av medisinsk personell besto den norske styrken til Korea-krigen (feltsykehuset NORMASH) av vaktsoldater.
Av .

NORMASH var et fullverdig sykehus oppsatt med kvalifiserte kirurger og annet fagpersonell, samt en egen vakt- og sikringsavdeling. Opprinnelig oppsetting var på 83 personer, forsterket av koreanske vaktsoldater så vel som amerikansk sanitetspersonell (første kontingent) og koreanske sivile medarbeidere. Fra andre kontingent ble den norske vaktstyrken øket til 10; fortsatt forsterket med koreanske soldater og sivile, samt et amerikansk dokumentasjonslag. Til sammen hadde sykehuset en bemanning på rundt 190 personer på det meste; redusert mot slutten. Oppsettingen var med 60 senger, men flere hundre pasienter kunne tas imot på et døgn; etter kirurgisk behandling ble mange pasienter evakuert til sykehus lenger unna fronten.

Feltsykehuset var i drift fra 19. juli 1951 til 18. oktober 1954, det vil si vel et år etter våpenhvilen i juli 1953. I denne perioden var 14 755 personer innlagt i til sammen 73 637 døgn ved NORMASH; av disse var 5326 såret i strid. Et flertall av innlagte pasienter var amerikanske, deretter koreanske og britiske (fra Samveldet). I gjennomsnitt ble det utført vel åtte operasjoner per døgn, det vil si i alt cirka 9600. Over 8000 ble behandlet ved tannlegekontoret. I alt antas at om lag 90 000 pasienter ble behandlet.

Avvikling

NORMASH
NORMASH var i drift fra 19. juli 1951 til 18. oktober 1954. I gjennomsnitt ble det utført vel åtte operasjoner per døgn. I alt antas at om lag 90 000 pasienter ble behandlet.
Av /Trondheim byarkiv.
Lisens: CC BY 2.0

Formelt opphørte NORMASH å eksistere som avdeling i Korea 10. november 1954. Gjennom sju kontingenter tjenestegjorde 623 personer ved NORMASH. Tjenesten var basert på frivillig engasjement, og kontraktsperioden var normalt på seks måneder. To nordmenn omkom i løpet av tjenesten ved avdelingen; ingen i krigshandlinger.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg