geopolitikk

De første systematiske studiene av hvordan landformer, ressurser, klima og andre geografiske faktorer påvirker internasjonal politikk ble publisert i perioden rundt år 1900. Den amerikanske admiralen Alfred T. Mahan skrev en innflytelsesrik studie om maritim strategi og viktigheten av å kontrollere havområder i 1890. Den britiske geografen Halford Mackinder diskuterte betydningen av kontroll over landområder, og i 1904 kom han med en berømt advarsel om at den som kontrollerer Øst-Europa kan dominere hele verden.

Selve begrepet ble skapt av den svenske statsviteren og geografen Rudolf Kjellén, som igjen var påvirket av Friedrich Ratzels oppfatning av staten som organisme.

I dagens forskningstradisjon innenfor geopolitikk finner vi studier som ser på global stormaktspolitikk som for eksempel framveksten av nye stormakter, eller rivaliseringen mellom USA og Kina i Asia. Mange forskere undersøker også betydningen av klimaendringene på internasjonal politikk, noe som også kan kalles en form for geopolitisk analyse.

Geopolitiske ideer har påvirket utenrikspolitikken i flere land, og bidrog blant annet til det maritime våpenkappløpet mellom Tyskland og Storbritannia før utbruddet av første verdenskrig.

Etter Tysklands nederlag i første verdenskrig kom geopolitikken til å spille en viktig rolle i tysk politikk. Professor og general Karl Haushofer i München grunnla en geopolitisk skole, og i perioden 1924 til 1944 utgav han Zeitschrift für Geopolitik. Haushofers hovedtese var at Tyskland burde beherske et område som gjorde det økonomisk uavhengig (Lebensraum). Denne ideen fikk stor innflytelse på nasjonalsosialistisk utenrikspolitisk tenkning under Adolf Hitler.

Geopolitikken som politisk teori var en deterministisk teori som forutsatte at geografien bestemmer verdenspolitikken. At Nazi-Tysklands politikk syntes å følge geopolitiske teser bidro til å diskreditere teorien, men rester av den lever ennå, blant annet i Russland og i visse elementer av sikkerhetspolitisk tenkning i USA.

• politikk
• internasjonal politikk – studiefelt