forbindelser

rene kjemiske stoffer som er bygget opp av to eller flere grunnstoffer. De er ordnet i tre grupper: ioneforbindelser, molekylforbindelser og nettverksforbindelser. Antall kjemiske forbindelser er meget stort, og vokser med ca. 100 000 nye forbindelser hver måned. I mars 2012 var det registrert 66 millioner forbindelser. De fleste hører til organisk kjemi. Se også kjemi.

Ioneforbindelser

Ioneforbindelser kalles også salter. Formelen for en ioneforbindelse angir det minste antall ioner som forbindelsen består av f.eks. NaCl for natriumklorid som har trivialnavn som bordsalt og havsalt. Formelen sier ikke noe om hvordan natriumklorid er bygget opp. Pakkingen av ioner i natriumklorid er vist i figuren. Hvert natriumion er omgitt av 6 kloridioner og hvert kloridion av seks natriumioner.

Mange kompleksforbindelser er også salter med en mer kompleks struktur som i dag er godt kjent. Blåstein (kobbersulfatpentahydrat, CuSO₄ · 5H₂O) er også et salt. Hvert kobberion, Cu²⁺, omgitt av 6 oksygenatomer, to fra to sulfationer, SO₄^2-, og fire fra fire vannmolekyler, H₂O. Strukturen inneholder også et femte vannmolekyl som fungerer som bro mellom to sulfationer som vist i figuren. Se også kobber(II)sulfater

Molekylforbindelser

Organiske forbindelser inneholder grunnstoffene karbon og hydrogen og er molekylforbindelser. Et eksempel er glukose, C₆H₁₂O₆, vist i figuren.

Nettverksforbindelser

kvarts, SiO₂, er en nettverksforbindelse. Forbindelsen eksisterer i fem forskjellige strukturer (se polymorfi). I alle er hvert Si-atom omgitt tetraedrisk av fire oksygenatomer og hvert oksygenatom er bundet til to silisiumatomer.