Strigolaktoner er et plantehormon som hemmer greining eller busking av skudd hos planter.

Busking og greining vil si at mange strå skyter opp fra et frø. Busking (tillering) brukes om ris og andre kornslag unntatt mais. Greining brukes om mais og andre.

Strigolaktoner ble oppdaget under studiet av såkalte greiningsmutanter av petunia, erter, ris og vårskrinneblom. Man fant at ramosus-mutanter med økt greining mangler et enzym (dioksygenase) som kløyver betakaroten, og strigolaktoner er terpenoider laget fra karotenoider.

Podingsforsøk mellom mutanter og villtyper viser at strigolaktoner produseres i både skudd og røtter. Strigolaktoner laget i røttene fraktes med transpirasjonsstrømmen til skuddet hvor dannelsen av sideskudd hemmes. Planter tilpasser seg endringer i vekstmiljøet. Greining av skuddet gir optimal plassering av bladene som fanger opp sollys, og greiningsmønsteret gir planter, trær og busker en karakteristisk struktur og arkitektur.

Apikal dominans

Både auxin og cytokinin er to grupper plantehormoner som lenge har vært lenge kjent for å kunne påvirke greining og apikal dominans.

Apikal dominans vil si at toppskuddet hemmer vekst av akselknopper lenger ned på planten. Akselknopper i hvile sitter i hjørnet mellom stengel og bladstilk, men fjernes skuddspissen starter veksten av akselknopper og sideskuddene bryter fram, en vanlig brukt metode for å klippe og forme blomsterplanter, trær og busker.

Tidligere trodde man at auxin fra toppskuddet polart transportert nedover i planten hemmet vekst av sideskudd. Begrunnelsen er at hvis man etter å ha kuttet av toppskuddet på en plante erstatter det med en agarblokk med auxin så blir hemmingen av sideskudd gjenopprettet. Det er egentlig underlig at auxin som gir vekst skal hemme skuddvekst, selv om asymmetri i konsentrasjon auxin gir motsatt effekt i skudd og røtter ved gravitropisme. Dessuten kan også auxin noen ganger bli transportert oppover i planten, hvor hormonet deltar i dannelsen og plassering av bladanlegg (fyllotaksis).

Cytokininer stimulerer celledeling og fremmer skuddvekst, kjent blant annet fra heksekoster, og en del av teorien for greining er at cytokinin fra røttene blir transportert opp i skuddet. Det er mangler ved teorien, inntil oppdagelsen av at strigolaktoner.

Striglolaktoner stimulerer også spiring av frø fra parasittplanten hekseugras (Striga) og Orobanche, som lever som på røttene til andre planter, og førstnevnte har gitt navn på hormonet.

Strigolaktoner skilt ut av planterøttene virker også som signal i etablering av symbiose mellom arbuskulær mykorrhizasopp og røttene, noe som gir økt opptak av mineralnæring og vann fra jorda. Mangel på nitrogen og fosfor i plantene gir økt utskillelse av strigolakton, og strigolaktoner gir økt greining av spirende sopphyfer.

Lys kan endre greiningsmønster på planter, styrt av forholdet mellom rødt og mørkerødt lys i vegetasjonsskygge eller ved refleksjon av lys i en tett plantebestand. For solplanter som vokser i vegetasjonsskygge flyttes ressurser til vekst av skuddaksen, på bekostning av sideskudd. Når skuddmeristemet i blomsterplanter omdannes til et blomstermeristem endres greiningsmønsteret i samvirke mellom florigen, et protein av typen blomstringslokus T (FT-protein). Det arbeides med å lage blomsterplanter med økt greining uten å endre vegetativ vekst og blomstring. Naturlige strigolaktoner er 5-deoksystrigol, strigol og sorgolakton.

Strigolakton har kjemiske likheter med karrikin, et bioaktivt stoff i røyk som kan gi økt spiring av frø etter skogbrann.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg