Faktaboks

Røros Kobberverk

Røros Kopperverk, Røros Koparverk

Røros kobberverk
Oversiktsbilde over Røros med Røros kirke i bakgrunnen. Til høyre ses smeltehytta fra 1888, og i forgrunnen slagghauger fra gruvedriften.
Av /Scanpix.
Smeltehytta
Smeltehytta som ble bygget i 1888, bilde fra slutten av 1800-tallet.
Flotasjonverket - Stowartz - 08.09.2020
Flotasjonverket - Stowartz - 08.09.2020
Flotasjonverket - Stowartz - 08.09.2020
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Røros Kobberverk er et tidligere gruveselskap i Midt-Norge, som var i drift fra 1644 til 1977. Gjennom 333 år var det et av Norges mest betydningsfulle bergverk.

Historikk

Smeltehytta
Inne i smeltehytta, cirka 1894.

Den første gruvedrifta ved Røros startet da Lorentz Lossius i 1644 fikk mutingsbrev på en forekomst av kobbermalm i Rauhåmmåren og det ble startet prøvedrift. Driften ble imidlertid oppgitt etter kort tid. Lossius skjerpet videre i Storvola etter en anvisning av bonden og reinjegeren Hans Olsen Aasen. Lossius fant en rik forekomst, fikk mutingsbrev og etablerte i 1645 et nytt bergverk som ble til Røros Kobberverk. Dette ble noen år senere (1668) slått sammen med virksomheten i Rauhåmmåren. Starten på drifta i Rauhåmmåren regnes derfor som starten for verket.

Den første smeltehytta ble bygd i 1646 ved Hitterelva cirka ni kilometer sørvest for funngruva (Gamle Storwartz). Rundt smeltehytta vokste etter hvert bergstaden fram. Den fikk navnet Røraas, et navn som på slutten av 1800-tallet ble endret til Røros.

Verket fikk omfattende privilegier i 1646, hvorav det viktigste var circumferensretten: Innenfor en sirkel med radius fire gamle mil (45,2 kilometer) med sentrum i funngruva, hadde verket fortrinnsrett til å utnytte mineraler, skog og vassdrag i driftssammenheng. Statsalmenningene kunne verket bruke kostnadsfritt, og private skoger mot en godtgjørelse. Kongen skulle ha en tiendedel av det produserte kobber i skatt. Bøndene var forpliktet til transport og trekullbrenning mot betaling.

Behovet for ved var stort. Inntil kruttet kom i bruk på 1700-tallet var fyrsetting den vanlige brytningsmåten i gruvene. Videre gikk det med store mengder ved til røsting (avsvovling) av malmen, og i form av trekull til smelting og raffinering av kobberet. Omtrent samtidig med at Rørosbanen kom i 1877, begynte verket med importert koks i smeltinga, og det ble snart slutt på kullbrenninga. Transport av kull og proviant med hest og okse forsvant med jernbane og koksimport. Da taubaner i tillegg ble tatt i bruk rundt 1900, var det slutt med det meste av malmkjøringa for bøndene.

Smelteprosessen var stort sett den samme i vel 200 år, til bessemerprosessen ble tatt i bruk i smeltehytta på Røros i 1887. Kobberet ble den første tida støpt som runde plater garkobber. Fra 1887 og til smeltehytta brant i 1953 ble det støpt kobberbarrer. I 1926 ble det bygget et flotasjonsverk ved Nye Storwartz gruve. Her ble det produsert kobberkonsentrat med cirka 25 prosent kobber. Etter at smeltehytta brant, ble kobberkonsentratet fraktet til Boliden i Sverige for smelting.

I alt hadde kobberverket ti smeltehytter innenfor circumferensen og tre utenfor. De fleste av disse var i drift i kortere perioder. Smeltehytta på Røros var den viktigste. Allerede i 1670 var skogen uthugd i en avstand av 25 kilometer fra Røroshytta, og på begynnelsen av 1700-tallet var skogene så uthugd at man var henvist til å ta mesteparten av settved og trekull utenfor circumferensen. I tillegg til selve hugsten førte forbrenningen av all veden, særlig i forbindelse med røsting av malmen, til store lokale problemer med luftforurensning som også begrenset gjenvekst av skogen.

Verket tilegnet seg i tidens løp betydelig jordegods. I 1819 utgjorde Rørosgodset 248 skyldsatte bruk i tillegg til store eiendommer i Ålen, Holtålen, Singsås og Tufsingdalen. I 1936 ble skogen og eiendommene samt en del bygseleiendommer solgt til staten.

Kobberverket begjærte seg konkurs i 1977. Da var det totalt produsert vel 118 000 tonn kobber og 525 000 tonn svovelkis ved verket. De siste åra var hovedproduktet sinkmalm. Fra Lergruvbakken ble det produsert 17 500 tonn sink som ble smeltet ved Det Norske Zinkkompani i Odda. Kobberverket var også delaktig i de store uttakene av krommalm i Rørosfjella fra 1820-åra.

Gruvene

Ertsforekomstene i Rørosområdet fører kobberkis (chalkopyritt), sinkblende (sfaleritt), svovelkis (pyritt) og magnetkis (pyrrhotitt).

Storwartzfeltet

Storwartzfeltet omfatter blant annet gruvene Gamle Storwartz fra 1645 og Nye Storwartz, som ble oppdaget i 1708. Denne gruva har vært kobberverkets betydeligste og rikeste, og har levert cirka 40 000 tonn kobber. Like øst for disse ligger gruvene Hestkletten, Myrgruva, Christianus Qvintus, Nyberget, Gamle Solskinnet, Nye Solskinnet og Olavsgruva. Hele Storwartzfeltet har levert cirka 65 000 tonn kobber.

Nordgruvefeltet

Christianus Sextus
Christianus Sextus i 2020.

Nordgruvefeltet omfatter blant annet Arvedals gruve fra 1657, og Kongens gruve som kom i drift i 1736. I fortsettelsen mot vest ligger Rødalen gruve som ble drevet på 1900-tallet. To kilometer nord for Kongens gruve ligger Christianus Sextus gruve som ble funnet i 1723. Muggruva ligger to kilometer vest for Rugldalen og ble satt i drift rundt 1770. Lergruvbakken (1973–1977) var den siste gruva som ble drevet av Røros Kobberverk. Totalt har Nordgruvefeltet levert om lag 53 000 tonn kobber.

Andre gruver

Røros Kobberverk drev i kortere perioder også flere andre gruver, både i Røros og i andre kommuner. Verket hadde gruver i Holtålen, Singsås, Tydal, Os og Tolga. Kobberproduksjonen fra disse gruvene var beskjeden. Røros Kobberverk eide og drev Folldal Verk fra 1826 til 1848.

Verdensarvsted

I 1980 kom Røros bergstad med smeltehytta på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv som første industristed. I 2010 ble hele circumferensen innlemmet, og verdensarvområdet Røros bergstad og circumferensen med buffersone omfatter dermed et areal på over 5000 kvadratkilometer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Dahle, Henrik Christian: Røros kobberværk 1644–1894, 1894
  • Nissen, Gunnar Brun: Røros kobberverk 1644–1974, 1976, isbn 82-7175-008-9

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg