garkobber

Garkobber er en eldre betegnelse på kobber med middels renhetsgrad. Et krav til garkobber var at det skulle være smibart.

Historisk, for eksempel ved Røros Kobberverk før ca. 1880, kan framstillingsprosessen av kobber i korthet beskrives i fem trinn:

1. Kaldrøsting (avsvovling) av malm bestående av for eksempel kobberkis (CuFeS₂) og andre sulfidmineraler (FeS₂, FeS, ZnS eller PbS). Ved fyring med ved omdannes sulfidene til oksider. Dette er en eksoterm prosess (avgir varme) og reaksjonene kan fortsette etter at veden er brent opp.
2. Kaldrøstet malm smeltes sammen med trekol og kvarts (SiO₂) i en sjaktovn. CO-gass fra brenning av trekol tar opp oksygen fra oksidene og danner CO₂. Slagg tappes av og smelten støpes ut til skjærstein (FeS + Cu₂S, og som ligger adskilt) i tynne kaker.
3. Skjærsteinkaker legges på brennende ved og avsvovles, såkalt venderøsting (Cu₂S + 2 O₂ → 2 CuO + SO₂ (gass) og FeS + 3/2 O₂ → FeO+ SO_₂ (gass). Prosessen gjentas flere ganger for å omdanne mest mulig av sulfidene til oksider.
4. Venderøstet materiale smeltes sammen med trekol og kvarts (SiO₂). Slagg tappes av og svartkobber støpes ut. Svartkobber inneholder en del jern (typisk fem prosent). (FeO + CO → Fe + CO_₂ og Cu₂O + CO → 2 Cu + CO₂)
5. Svartkobber raffineres – gares – ved en prosess ved høy temperatur hvor jern oksideres til jernoksid som reagerer med tilsatt kvarts til slagg. Det gjenværende metallet kalles garkobber. Kravet til garkobber var at det skulle være smibart.