Underberget
Fyrsatt gang med typisk profil i Underberget, Kongsberg
Bergverksdrift

Før sprengstoffenes tid ble fjellbryting og malmutvinning drevet ved fyrsetting: oppvarming av berget og rask avkjøling med vann. Bergmannen skynder seg her ut av den røykfylte gruvegangen etter å ha antent settveden.

Utsnitt av en illustrasjon i Georg Agricolas skrift De re metallica (omkring 1550).

Bergverksdrift
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fyrsetting er en metode for bryting av fjell, som ble anvendt i bergverksdrift før krutt og dynamitt kom i vanlig bruk.

Prinsippet for fyrsetting er at det fyres opp et kraftig bål mot fjellet med «setteved». Setteveden var vanligvis tre fot lang og cirka en halv fot bred, og var av gran eller furu. Ved kraftig oppheting slår fjellet sprekker. Etter avkjøling ble det oppsprukne fjellet slått løs og hakket ut. Redskapen som fyrhaueren da brukte, var hammer og bergjern. Bergjernet var en slags meisel på skaft. Fremdriften ved fyrsetting var 1–3 meter i måneden.

Fyrsetting har trolig vært i bruk fra meget lang tid tilbake i dagnære gruver. Nede i gruvene hadde likevel metoden sine begrensninger, særlig i forbindelse med ventilasjon. Ved fyrsetting får den utbrente stollen et karakteristisk elliptisk tverrsnitt som gjenspeiler spenningene i fjellet. Driftsmåten var avhengig av store vedmengder som ofte førte til fullstendig avskoging omkring bergverkene, som for eksempel på Røros.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg