Røsting er oppheting av sulfidmalm eller sulfidmalmkonsentrat i luft for avdriving av svovel (som svoveldioksid) og overføring av malmmetallet til oksid. Avdriving av flyktige bestanddeler fra ikke-sulfidiske materialer kalles kalsinering eller brenning. Ved røsting forblir røstegodset i fast form eller sintrer.

Metoder

I eldre tider foregikk røsting av stykkmalm i røstehauger fyrt med trekull, uten mulighet for å samle opp forbrenningsproduktene, noe som førte til skade på vegetasjonen, blant annet i Røros-området.

Moderne metoder

Moderne røsting foretas normalt av et finfordelt konsentrat, og utføres enten i sinterapparatur (Dwight Lloyd) for sink- og blykonsentrat eller i røsteovner av forskjellig type:

  1. etasjeovner (herreshoff- el. wedgeovner) for røsting av kobberkis der godset rakes mekanisk fra etasje til etasje i motstrøm med forbrenningsluft
  2. ovner for fluidiserende røsting der partiklene løftes og holdes svevende i reaktoren av en luftstrøm
  3. ovner for flashrøsting, der godset blåses inn i et munnstykke sammen med forbrenningsluft.

Ved røsting av pyritt for fremstilling av svoveldioksid genereres overskuddsvarme som kan benyttes til produksjon av damp.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg