Under Krimkrigen i 1854 arbeidet artillerieksperter på begge sider med å få kanonene mer treffsikre, noe som skulle oppnås ved å bruke roterende prosjektiler. Dette påførte kanonløpene av støpejern en ekstra belastning de ikke tålte. Stål ville åpenbart være et bedre materiale, men med tidens teknikk var det kostbart og kunne ikke fremstilles i tilstrekkelig store charger.
Henry Bessemer satte seg fore å konvertere flytende råjern til stål i en enkelt operasjon, karakterisert ved å fjerne mesteparten, men ikke alt karbon ved oksidasjon med innblåst luft. Oppgaven lyktes for fosforfattig råjern. Bessemer ble senere adlet for blant annet dette.
Jern og stål var brikker i europeisk politikk, da som nå. Etter den fransk-tyske krig i 1871 fikk Frankrike beholde Briey-bekkenet like sør for den nye grensen, trolig fordi Tysklands statsminister Otto von Bismarck var orientert om at malmen der var fosforrik og derfor uten interesse for stålindustrien. Men mindre enn ti år senere var fosforproblemet løst gjennom thomasprosessen, og Briey ble mer verdifullt enn hele det området Tyskland hadde annektert.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.