Winnebago, indianerstamme som opprinnelig holdt til nord for Lake Winnebago i det nåværende Wisconsin, USA. Nå bor en del i dette området og en del på et reservat i Nebraska. Språket tilhører sioux-familien. Selv kaller de seg hochungra, som betyr 'opphavsspråk-folket'.

Winnebagoenes tradisjonelle tilpasning ligner på algonkin-naboenes, med jakt og sanking kombinert med et forholdsvis rudimentært jordbruk basert på mais, gresskar og tobakk. I tillegg drev de en utstrakt villris-sanking. Selv om winnebago var og er skogsindianere, var den språkligkulturelle tilknytningen til slettelandet og prærien fremtredende. De krysset Mississippi på store jaktekspedisjoner etter bison, og deres slektskapssystem, religiøse forestillinger, klesdrakt og dekorasjoner hadde også mer slettelandskarakter. Derimot var neverkanoene, trugene, bærenettene og mokasinene typisk for skogslandet.

Etter de hvites ankomst ble winnebagoene, i likhet med andre skogsindianere, trukket inn i pelsdyrfangsten. I løpet av 1800-tallet ble de utsatt for et stadig sterkere press fra myndighetene som førte til en rekke landavståelser og tvangsforflytninger, først til Iowa i 1840, så til Nebraska i perioden 1863–65. Dagens Wisconsin-gruppe er etterkommere av den halvparten av stammen som forlot Nebraska og drog hjem i 1880-årene.

Folketallet er blitt anslått til ca. 3800 i 1650. Etter sterk nedgang frem til slutten av 1800-tallet som følge av krig, epidemier og overgrep har antallet økt, og i 1990 ble den totale befolkningen oppgitt til 6920, hvorav 1600 hørte hjemme på Nebraska-reservatet. Bare ca. 10 % bruker morsmålet regelmessig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.