vestdiamantklapperslange

Vestdiamantklapperslangen er en kraftig klapperslange med kort hale og bredt, trekantet hode. Totallengden er 1,2–1,5 meter og normal vekt 1,2–2,7 kilo. Rekorden er 2,13 meter og 6,7 kilo. Hannen er betydelig større enn hunnen. Grunnfargen varierer, men den er som regel gråbrun. Ryggsiden er dekket av mørkt gråbrune flekker innrammet av hvitt. Disse flekkene er diamantformet, i hvert fall bakerst på ryggen, Halen er lys med 2–8 svarte bånd. En gråbrun stripe med hvite kanter strekker seg bakover fra øyet. Buksiden er skittenhvit. Skjellene har kjøl.

Arten finnes i sørvestlige deler av USA og nordlige deler av Mexico, omtrent sør til Mexico by. I USA forekommer den i Arkansas, Texas, Oklahoma, New Mexico, sørlige og midtre deler av Arizona, sørøst i California, sørvest i Utah og muligens lengst sør i Nevada. Det har vært en forekomst i Kansas, som muligens kan skyldes introduksjon. Den finnes også på flere øyer i Californiabukta.

Vestdiamantklapperslangen finnes i mange typer tørre eller halvtørre landskaper, sletter, fjellsider, steinur, krattørken med kreosotbusker og mesquite, skoger av furu og eik. Den kan forekomme relativt vanlig i bebodde områder, og den blir ofte sett søke varme på asfalterte veier om ettermiddagen og kvelden. Arten går i dvale i jordhuler, ofte sammen med andre slangearter. I nordlige områder er den inaktiv fra oktober til mars, men den kan komme ut og sole seg på varme vinterdager. Vår og høst er den mest aktiv på dagtid eller i skumringen, mens den om sommeren er mer natt- eller skumringsaktiv. I blant blir den sett klatre i trær og svømme, men det er ikke vanlig. Den forekommer fra havnivå til 2440 meter over havet, men er vanligst under 1500 meter.

Arten er vanlig i store deler av utbredelsesområdet, og bestanden er vurdert til å være relativt stabil. Mange blir imidlertid drept i kontakt med mennesker, enten på grunn av frykt eller ved at de blir overkjørt. Noen blir også drept på grunn av skinnet.

Små pattedyr utgjør 95 prosent av dietten: mus, rotter, præriehunder, jordekorn, kaniner og andre. Resten av matseddelen består av fugler og øgler. Det er spesielt de unge klapperslangene som jager øgler. Som regel ligger den i bakhold og venter på byttet, men av og til kan den aktivt forfølge et byttedyr. Den spiser gjerne hver andre eller tredje uke, men den kan overleve to år uten mat.

Etter en graviditet på 6–7 måneder fødes 12–14 unger. I ekstreme tilfeller kan kullet bestå av 25 unger. Ved fødselen er ungene cirka 30 centimeter lange. De blir kjønnsmodne etter tre år. Vanligvis reproduserer arten hvert andre eller tredje år.

Vestdiamantklapperslangen regnes som en aggressiv art. Vanligvis varsler den med ranglen på halen når den føler seg truet. Frekvensen av klapringen kan være så høy som 40–60 lydpulser i sekundet. Dette er den arten som forårsaker flest alvorlige tilfeller av slangebitt i USA, og i det nordlige Mexico er det den slangearten som fører til flest dødsfall hos mennesker. Giften er relativt svak sammenlignet med andre klapperslanger, men den har store giftkjertler og effektive hoggtenner, så store mengder gift kan sprøytes inn i offeret når den biter. Giften ødelegger vev og påvirker blodceller og blodkar. Bittene er smertefulle og medfører indre blødninger og hevelser. Uten behandling regner man med en dødelighet på 10–20 prosent hos mennesker som blir bitt av arten.

• reptiler
• hoggormfamilien
• gruveslanger