van Helmonts eksperiment

van Helmont plasserte en seljebusk på omtrent 5 pund (2,2 kilo) i en potte med omtrent 200 pund (90 kilo) jord. Jorden hadde tørket i en ovn og var deretter fuktet med regnvann. Potten med jord ble dekket av en jernplate med mange hull for å hindre at noe fra luften falt ned i potten.

Etter fem år bare med tilførsel av regnvann veide busken 169 pund og 3 unser (77 kilo). Jorden ble tørket og veid på nytt og hadde bare tapt vekt tilsvarende 2 unser (57 gram). van Helomont tok ikke hensyn til bladene som falt av busken hver høst. Hans konklusjon var at plantenes vektøkning bestående av skudd, ved, bark og røtter hadde kommet fra vann alene, i overensstemmelse med Thales fra Milet.

van Helmont visste ikke at plantene absorberer karbondioksid (CO₂) fra lufta og tar opp mineralnæring fra jorda. Hadde han konstruert eksperimentet litt annerledes kunne han ha oppdaget at mesteparten av vektøkningen av tørrvekten til plantebiomassen, cirka 90 prosent kommer fra karbondioksid i lufta omkring planten assimilert i fotosyntesen sammen med vann (cirka 7 prosent) og mineralnæring (cirka 3 prosent).

van Helmonts eksperiment i en mindre og kortere versjon egner seg til skolebruk for å demonstrere fotosyntese og biomasseproduksjon: eksperimentdesign (forsøksmateriale, kontrollgrupper, avhengige og uavhengige variabler), hypoteser og hypotesetesting, statistisk analyse av måleresultater og konklusjoner.

• fotosyntesen
• plantefysiologi
• eksperiment