tyskertøs

Før 1950 mistet norske kvinner som giftet seg med utenlandske menn sitt norske statsborgerskap. I 1946 kom det et tillegg i loven: Kvinner som hadde giftet seg med «menn fra fiendestat» i krigstid, måtte ta mannens statsborgerskap. Dette gjaldt kvinner som hadde vært kjæreste med eller fått barn med tyske soldater under krigen. Disse kvinnene ble kalt tyskertøser og barna tyskerbarn, og mange av dem ble utsatte for overgrep etter krigen. De fikk nå tysk statsborgerskap og ble sendt ut av landet. Bildet viser norske og tyske jenter som reiser fra Norge til Tyskland med barna sine i 1946.
Av .
To norske kvinner med tyske soldater i Brønnøysund i 1943.
/Arkiv i Nordland.
Lisens: CC BY SA 2.0

Tyskertøs var, og er delvis fortsatt i dag, et nedsettende begrep på de norske kvinnene som under okkupasjonen i årene 1940–1945 hadde forhold til tyske menn.

Tyskerbarn

Anslagsvis 40 000–50 000 norske kvinner hadde forhold til okkupantenes soldater eller offiserer. Dette resulterte i 8000–10 000 barn, såkalte «tyskerbarn».

Om lag 1000 norske kvinner giftet seg med tyske menn og ble fratatt statsborgerskap, samt deportert til Tyskland, men mange av dem returnerte etter krigen.

Utsatt for overgrep etter frigjøringen

Fenomenet «tyskertøser», kvinner som hadde et forhold til tyske soldater, fantes over hele Europa. Bildet viser en fransk kvinne som er beskyldt for å ha hatt et forhold til en tysk soldat.

/NTB scanpix.

Forholdene mellom de norske kvinnene og tyskerne var av varierende karakter; mange var svært uskyldige. Likevel ble kvinnene forhatt som gruppe, noe navnet «tyskertøs» vitner om.

I frigjøringsdagene i 1945 ble mange av kvinnene utsatt for overgrep, blant annet skamklipping. Lignende episoder foregikk i mange europeiske land. Det å ha et forhold til en tysk mann var i seg selv ikke nok til tiltale etter landssviklovgivningen, men mange av kvinnene ble likevel internert, offisielt for å hindre lynsjing og ytterligere spredning av kjønnsykdommer.

Tematikken er behandlet litterært av flere forfattere, for eksempel av Edvard Hoem i Mors og fars historie (2005), som belyser hvordan en kvinne fikk gjenopprettet et normalt forhold til samfunnet etter et forhold til en tysk offiser.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hoem, Edvard: Mors og fars historie. Oktober forlag, 2005.
  • Ustad, Willy: Tyskertøs. Aller forlag, 1992.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg