Tyskertøs var, og er delvis fortsatt i dag, et nedsettende begrep på de norske kvinnene som under okkupasjonen i årene 1940–1945 hadde forhold til tyske menn.

Anslagsvis 40 000–50 000 norske kvinner hadde forhold til okkupantenes soldater eller offiserer. Dette resulterte i 8000–10 000 barn, såkalte «tyskerbarn».

Om lag 1000 norske kvinner giftet seg med tyske menn og flyttet til Tyskland, men mange av dem returnerte etter krigen.

Forholdene mellom de norske kvinnene og tyskerne var av varierende karakter; mange var svært uskyldige. Likevel ble kvinnene forhatt som gruppe, noe navnet «tyskertøs» vitner om.

I frigjøringsdagene i 1945 ble mange av kvinnene utsatt for overgrep, blant annet skamklipping. Lignende episoder foregikk i mange europeiske land. Det å ha et forhold til en tysk mann var i seg selv ikke nok til tiltale etter landssviklovgivningen, men mange av kvinnene ble likevel internert, offisielt for å hindre lynsjing og ytterligere spredning av kjønnsykdommer.

Tematikken er behandlet litterært av flere forfattere, for eksempel av Edvard Hoem i Mors og fars historie (2005), som belyser hvordan en kvinne fikk gjenopprettet et normalt forhold til samfunnet etter et forhold til en tysk offiser.

  • Hoem, Edvard: Mors og fars historie. Oktober forlag, 2005.
  • Ustad, Willy: Tyskertøs. Aller forlag, 1992.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.