Krigsbarn, betegnelse gjerne brukt om barn født i Norge under den andre verdenskrig med norsk mor og tysk far; tidligere også kalt tyskerbarn. Under og like etter krigen ble det født mellom 10 000 og 12 000 barn med slik herkomst.

Barnas mødre ble i de fleste tilfellene fratatt barna med tvang. Barna ble deretter bortadoptert eller satt på institusjoner, hvor de ikke sjelden ble utsatt for overgrep og mishandling. Det oppstod en generell negativ og fordomsfull holdning til disse barna, som ble kalt «tyskerunger». De fikk gjerne dårlig behandling i skolene, på barnehjemmene og i lokalsamfunnene.

Norges Krigsbarnforbund ble stiftet 1986 og arbeider bl.a. med å oppspore ukjente tyske fedre. I 2002 gav Stortinget krigsbarna en unnskyldning og ba regjeringen utrede alternative erstatningsordninger for dem som ble påført særlige lidelser.

  • Borgersrud, Lars: Staten og krigsbarna : en historisk undersøkelse av statsmyndighetenes behandling av krigsbarna i de første etterkrigsårene, 2004, isbn 82-92298-03-7, Finn boken
  • Borgersrud, Lars: Vi ville ikke ha dem : Statens behandling av de norske krigsbarna, 2005
  • Ellingsen, Dag: Krigsbarns levekår : en registerbasert undersøkelse, 2004, isbn 82-537-6655-6, Finn boken
  • En hvitbok : utvalgte offentlige dokumenter om krigsbarnsaken, utgitt av Norges forskningsråd, 1999, isbn 82-12-01338-3, Finn boken
  • Ericsson, Kjersti & Eva Simonsen: Krigsbarn i fredstid, 2005, isbn 82-15-00700-7, Finn boken
  • Fiendens barn?, utgitt av Norges forskningsråd, 1999, isbn 82-12-01319-7, Finn boken
  • Olsen, Kåre: Krigens barn : de norske krigsbarna og deres mødre, 1998, isbn 82-03-29090-6, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.