Ekteskapsloven gir regler for hvem som kan gifte seg i Norge. Loven gir regler for hvordan man inngår ekteskap, først gjennom prøving og så vigsel. Den gir regler for hvordan ekteskap oppløses gjennom separasjon og skilsmisse. Når man gifter seg får man rettigheter og plikter, og loven regulerer formuesforholdene mellom de som gifter seg

Lovens fullstendige navn er Lov om ekteskap av 4 juli 1991. 

To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Personer under 18 år kan ikke inngå ekteskap uten samtykke av den som har foreldreansvaret og tillatelse av fylkesmannen. Personer under 16 år kan ikke gifte seg.Ekteskap kan ikke inngås mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller mellom søsken. Så lenge tidligere ekteskap eller registrert partnerskap består, kan man ikke gifte seg på nytt, se bigami. Ekteskap kan bare inngås mellom personer som har lovlig opphold i landet. Brudefolkene må hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet er inngått av egen fri vilje, og anerkjenne hverandres like rett til skilsmisse .

Sykdommer er ikke til hinder for at man inngår ekteskap. Men lider man av en smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang, kan vigsel ikke finne sted uten at den annen part er gjort kjent med sykdommen, og begge har fått muntlig veiledning av en lege om farene ved den.

Den som er umyndiggjort, må ha samtykke av verge for å inngå ekteskap. Det samme gjelder den som har fått oppnevnt hjelpeverge.

En som har vært gift tidligere kan ikke inngå nytt ekteskap før det er godtgjort at nødvendig skifte er foretatt eller innledet.

Fra 1. januar 2009 har to personer av samme kjønn kunnet inngå ekteskap.

Før ekteskap kan inngås, må det skje en prøving av om ekteskapsbetingelsene er til stede. Denne prøvingen foretas av en folkeregisteret på det sted hvor en av brudefolkene bor, eller om ingen av dem har bopel i Norge, på det sted hvor en av dem oppholder seg. For at ekteskapsvilkårene kan prøves, må brudefolkene legge frem skriftlige opplysninger som viser at betingelsene for å inngå ekteskap er til stede. Når folkeregisteret finner at brudefolkene fyller ekteskapsvilkårene, skal det utstedes en attest om at ekteskapsvilkårene er prøvd, og at det ikke er funnet å være noen hindring mot ekteskapet. En slik attest er gyldig i fire måneder etter utstedelsen.

Også en norsk utenrikstjenestemann kan prøve ekteskapsvilkårene for norske borgere bosatt i embetsdistriktet, hvis prøvingen ikke kan skje ved norsk folkeregister.

For at ekteskapet skal bli gyldig må det gjennomføres vigsel.

Vigselen kan skje borgerlig, og den er åpen for alle. Den foretas av notarius publicus, byfogd eller sorenskriver (tingrettsdommer). Vigsel kan også skje ved prest i Den norske kirke, prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar statstilskudd. En prest kan nekte å foreta vigsel hvis en av brudefolkene ikke er medlem av statskirken eller hvis ingen av dem tilhører hans menighet. Tilsvarende kan en prest eller forstander i registrert trossamfunn nekte å utføre vigsel hvis en av brudefolkene ikke er medlem av trossamfunnet eller ingen av dem medlem av menigheten. En prest kan nekte vigsel hvis en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen er i live eller dersom brudefolkene er av samme kjønn.

Etter særskilte regler kan ekteskap stiftes i utlandet av norsk utenriks tjenestemann.

En vigsel skal, uansett om den foregår på kirkelig eller borgerlig måte, skje i overvær av minst to vitner. Videre skal brudefolkene under samtidig nærvær for vigselmannen på hans spørsmål erklære at de vil ta hverandre til ekte, og så skal vigselmannen erklære dem for ektefolk.

I gammel norsk rett var noen formell vigsel ikke nødvendig for at et ekteskap skulle være gyldig stiftet, partenes avtale om å inngå ekteskap var tilstrekkelig. Etter hvert ble kirkelig vigsel vanlig i Norge, men det var først i 1589 at dette ble gjort til vilkår for at et ekteskap var gyldig stiftet. Ved lov av 16. juli 1845 ble det gitt adgang til borgerlig vigsel for dissentere, og denne adgang til å inngå ekteskap uten kirkens medvirkning er senere blitt utvidet. Partene har således fri adgang til å bli viet borgerlig dersom de ønsker det.

Oppløsning av ekteskapet kan i Norge skje ved skilsmisse.

Regler om skilsmisse er gitt i ekteskapsloven kapittel 4 . Ektefolkene har rett til å skille seg fra den andre selv om den andre motsetter seg det. Skilsmisse kan normalt først kreves etter forutgående separasjon. Bevilling til separasjon gis av fylkesmannen. Ektefeller med felles barn under 16 år må møte til megling før separasjon kan kreves.

Skilsmisse skje ved bevilling av fylkesmannen eller unntaksvis ved dom.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.