Ekteskapsloven er en norsk lov som gir regler for hvem som kan gifte seg i Norge. Loven gir regler for hvordan man inngår ekteskap, først gjennom prøving og så vigsel. Den gir regler for hvordan ekteskap oppløses gjennom separasjon og skilsmisse. Når man gifter seg, får man rettigheter og plikter, og loven regulerer formuesforholdene mellom dem som gifter seg.

Faktaboks

Fullt navn
Lov om ekteskap
Kortnavn
Ekteskapsloven
Forkortelse
el.
Vedtatt
4.7.1991
Trådt i kraft
1.1.1993
Sist endret
1.7.2021
Lovdata-ID
NL/lov/1991-07-04-47

Lovens innhold

Ekteskapsbetingelsene i Norge

  • To personer kan inngå ekteskap. De kan være av motsatt eller samme kjønn.
  • Personer under 18 år kan ikke inngå ekteskap.
  • Ekteskap kan ikke inngås mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller mellom søsken.
  • Så lenge tidligere ekteskap eller registrert partnerskap består, kan man ikke gifte seg på nytt, se bigami.
  • Ekteskap kan bare inngås mellom personer som har lovlig opphold i landet.
  • Brudefolkene må hver for seg erklære på ære og samvittighet at ekteskapet er inngått av egen fri vilje, og anerkjenne hverandres like rett til skilsmisse.
  • Sykdommer er ikke til hinder for at man inngår ekteskap. Men lider man av en smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang, kan vigsel ikke finne sted uten at den annen part er gjort kjent med sykdommen, og begge har fått muntlig veiledning av en lege om farene ved den.
  • Den som er under vergemål, må ha samtykke av verge for å inngå ekteskap.
  • En som har vært gift tidligere, kan ikke inngå nytt ekteskap før det er godtgjort at nødvendig skifte er foretatt eller innledet.

Stiftelse av ekteskap: Prøving

Før ekteskap kan inngås, må det skje en prøving av om ekteskapsbetingelsene er til stede. Denne prøvingen foretas av folkeregisteret på det sted hvor en av brudefolkene bor, eller om ingen av dem har bopel i Norge, på det sted hvor en av dem oppholder seg. For at ekteskapsvilkårene kan prøves, må brudefolkene legge frem skriftlige opplysninger som viser at betingelsene for å inngå ekteskap er til stede. Når folkeregisteret finner at brudefolkene fyller ekteskapsvilkårene, skal det utstedes en attest om at ekteskapsvilkårene er prøvd, og at det ikke er funnet å være noen hindring mot ekteskapet. En slik attest er gyldig i fire måneder etter utstedelsen.

Også en norsk utenrikstjenesteperson kan prøve ekteskapsvilkårene for norske borgere bosatt i embetsdistriktet, hvis prøvingen ikke kan skje ved norsk folkeregister.

Stiftelse av ekteskap: Vigsel

For at ekteskapet skal bli gyldig må det gjennomføres vigsel.

Vigselen kan skje borgerlig, og den er åpen for alle. Den foretas av ordførere, varaordførere og kommunalt ansatte eller folkevalgte som kommunestyret har gitt myndighet til å foreta vigsler. Tidligere hadde notarius publicus, byfogd eller sorenskriver (tingrettsdommer) oppgaven som vigsler ved borgerlig vigsel. Etter en lovendring i 2017 kan ekteskap ikke lenger gjennomføres med notarius publicus som vigsler.

Vigsel kan også skje ved prest i Den norske kirke, prest eller forstander i et registrert trossamfunn, eller seremonileder eller tilsvarende i livssynssamfunn som mottar statstilskudd. En prest kan nekte å foreta vigsel hvis en av brudefolkene ikke er medlem av Den norske kirke eller hvis ingen av dem tilhører hans menighet. Tilsvarende kan en prest eller forstander i registrert trossamfunn nekte å utføre vigsel hvis en av brudefolkene ikke er medlem av trossamfunnet eller ingen av dem medlem av menigheten. En prest kan nekte vigsel hvis en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen er i live eller dersom brudefolkene er av samme kjønn. Med virkning fra 1. februar 2017 har Den norske kirke vedtatt en ny vigselsliturgi for likekjønnet vigsel.

Etter særskilte regler kan ekteskap stiftes i utlandet av norsk utenriks tjenesteperson.

En vigsel skal, uansett om den foregår på kirkelig eller borgerlig måte, skje i overvær av minst to vitner. Videre skal brudefolkene under samtidig nærvær for vigselmannen på hans spørsmål erklære at de vil ta hverandre til ekte, og så skal vigselmannen erklære dem for ektefolk.

Oppløsning av ekteskap

Oppløsning av ekteskapet kan i Norge skje ved skilsmisse. Regler om skilsmisse er gitt i ekteskapsloven kapittel 4. Ektefolkene har rett til å skille seg fra den andre selv om den andre motsetter seg det. Skilsmisse kan normalt først kreves etter forutgående separasjon. Bevilling til separasjon gis av fylkesmannen. Ektefeller med felles barn under 16 år må møte til megling før separasjon kan kreves.

Skilsmisse skjer ved bevilling av fylkesmannen eller unntaksvis ved dom.

Nylige regelendringer

Fra 1. januar 2009 har to personer av samme kjønn kunnet inngå ekteskap.

Fra 1. januar 2018 ble myndigheten til å foreta borgerlige vigsler overført til kommunene.

Tidligere kunne personer mellom 16 og 18 år søke dispensasjon fra kravet om 18 års aldersgrense. De måtte da ha samtykke fra den som hadde foreldreansvaret og tillatelse fra fylkesmannen. Fra 1. juni 2018 er kravet om 18 års aldersgrense absolutt.

Historikk

I gammel norsk rett var formell vigsel ikke nødvendig for at et ekteskap skulle være gyldig stiftet, partenes avtale om å inngå ekteskap var tilstrekkelig. Etter hvert ble kirkelig vigsel vanlig i Norge, men det var først i 1589 at dette ble gjort til vilkår for at et ekteskap var gyldig stiftet. Ved lov av 16. juli 1845 ble det gitt adgang til borgerlig vigsel for dissentere, og denne adgang til å inngå ekteskap uten kirkens medvirkning er senere blitt utvidet. Partene har således fri adgang til å bli viet borgerlig dersom de ønsker det.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg