trykkskrift

Artikkelstart

Det vi kaller trykkskrift er, i motsetning til håndskrift, skrift som er formet og fremstilt industrielt til bruk for publisering av tekst, enten som trykk på papir e.l., eller presentert i digitale medier på dataskjermer og TV-skjermer. I praksis dreier det seg i begge tilfeller om skrift som er digitalisert for videre bearbeiding og formidling gjennnom digitale verktøy og medier.

Fra bly til film

Bembo trykt fra bly i ulike skriftstørrelser fotografisk skalert til samme størrelse. (Ved fotografisk skalering endres alle dimensjoner og detaljer i samme forhold.) Ovenfra og nedover: 6, 12, 24 og 48 punkters størrelse. Bokstaver i ulike størrelser må ha ulik form for å se ut som de tilhører samme skrift.
/The Seybold Report.
Lisens: CC BY 2.0

Betegnelsen «trykkskrift» skriver seg fra den lange perioden da trykking med løse typer på papir var den dominerende teknologien for publisering av tekst, og skrift og bokstaver ble skåret i stål og støpt i bly for trykking i boktrykk (høytrykk), senere også fremstilt gjennom fotografiske prosesser for trykking i offset.

Helt frem til slutten av 1800-tallet ble trykkskrift fremstilt ved at bokstavene én og én ble skåret for hånd i speilvendt form i enden av et stålstempel. Stempelet ble slått med stor kraft inn i et flatt stykke mykere metall i rettvendt form, f.eks. messing. Metallstykket dannet den ene delen i en støpeform – matrise – for den speilvendte skrifttypen. Matrisen ble montert sammen med resten av støpeformen, som var splittet i to deler som kunne parallellforskyves i forhold til hverandre slik at selve blytypens bredde kunne varieres i forhold til bokstavenes bredde.

På slutten av 1800-tallet kom den såkalte pantografboremaskinen. Da kunne matrisene freses i flere ulike størrelser fra samme bokstavoriginal ved hjelp av en parallellforskyvningsmekanisme. Om ikke før, så oppdaget man da at bokstaver i ulike størrelser ikke nødvendigvis kan ha nøyaktig samme proporsjoner. Man kan altså ikke skalere bokstavene opp eller ned uten videre. Små grader må være forholdsvis kraftigere og bredere for optisk å ha samme proporsjoner som de større, og se ut som de hører sammen.

Denne problemstillingen ble aktualisert på nytt på 1950- og -60-tallet da fotosettemaskinene kom; muligheten for trinnløs opp- og nedskalering ligger innebygget i fototeknologien. Løsningen ble å lage to-tre originaler som kunne dekke hvert sitt størrelsesområde.

Digitale skrifter

Bly og film var analoge teknologier. Digitalteknologien skapte et paradigmeskifte i fremstilling, bruk og presentasjon av trykkskrift. De digitale bokstavene bygges opp av rasterpunkter, og fine linjer og myke kurver må tilpasses dataskjermens rastermønster. Digitale trykkskrifter blir fremstilt ved hjelp av spesialverktøy; de lastes ned over nett og installeres på brukernes datamaskiner som digitale fonter.

Form, teknologi, ideologi

De håndskriftpregede detaljene i bokstavbildet er gradvis blitt stilisert i løpet av 300 år fra 1470 til slutten av 1700-tallet. Utviklingen er drevet dels av teknologien og dels av ideologien, dvs. stil og mote.
Antikvaens trekk
Ionic fra 1925 var spesielt tilpasset avisproduksjon: robust form og stor x-høyde.
Ukjent.
Lisens: CC BY 2.0
Beowolf ble lansert i ulike grader av randomisering. Designet var basert på en PostScript-teknologi som ikke lenger er tilgjengelig, og skriften er derfor ikke lenger «muterende».
Beowolf.
Lisens: CC BY 2.0

Det er et gjennomgående trekk ved utviklingen av trykkskriftene at de alltid gradvis har tilpasset seg den teknologiske utviklingen. Teknologien legger de fysiske rammene for utformingen. De første trykkskriftene var etterligninger etter håndskrevne forbilder. Først gradvis frigjorde de seg fra håndskriftens mest typiske formtrekk. Senere har de både tatt farge av tidens estetiske smak og utnyttet de mulighetene som teknologien ga.

Men også bruken og produksjonsprosessen har formet trykkskriften. Fremveksten av avisene utover på 1900-tallet førte for eksempel til endringer i skriftformen. Avisenes korte tekstlinjer skapte stor hastighet i støpingen av linjene og dermed høy temperatur. Det skapte stor slitasje på settemaskinenes matriser, slik at bokstavenes tynneste linjer måtte gjøres mer robuste for ikke å bli ødelagt. Bokstavenes x-høyde ble også gjort større for å beholde leseligheten i små størrelser. Disse skriftene kalles fortsatt avisantikva.

En gang på 1990-tallet kom det en trykkskrift som var tuftet på ideen om å bruke datamaskinens regnekraft til å skape «liv» i bokstavene. Beowolf er bygget over antikvaskriftens grunnform, men bokstavene «muterer». Ved hjelp av en randomiseringsteknikk endrer de seg fra instans til instans slik at to a-er, b-er, c-er osv. etter hverandre er litt ulike. (Navnet Beowolf er hentet fra Beowulf-kvadet, som i gammel tid ble gjenfortalt fra person til person, og som kanskje endret seg litt for hver gang.)

I ny teknologi ligger det alltid muligheter for nye skriftformer, men det tar gjerne litt tid før mulighetene manifesterer seg. Det er likevel viktig at bokstavenes grunnform holder seg stabil – lesekonvensjonen krever at bokstavene er gjenkjennelige.

«Muterende» e-er fra Beowolf-skriften i tre ulike grader av randomisering.
Beowolf.
Lisens: CC BY 2.0

Typografisk skrift

I dagens medieteknologiske virkelighet er «trykkskrift» blitt en litt villedende betegnelse – «typografisk skrift» e.l. er nok mer passende. Selv om det lages skrift som er spesielt tilpasset skjerm eller spesielle mediekanaler som avis og lignende, kan all høykvalitets digital skrift som er laget for publisering, benyttes i alle kanaler og medier og er blitt til gjennom samme type prosess. Det som kjennetegner denne skriften, er at den er skapt for å benyttes i en typografisk sammenheng, enten det er på papir eller skjerm.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg