pantograf

Prinsippet for en tegnepantograf
.
Lisens: Public domain

Pantograf. Fire linjaler er forbundet med hverandre ved bevegelige ledd til et parallellogram ABCD. På forlengelsene av de to sidene AB og AD festes to stifter Y og Z og på den tredje siden CD en stift X, som danner et ubevegelig omdreiningspunkt for hele apparatet, og som ligger på rett linje med Y og Z. Føres stiften Y langs en plan kontur, beskriver stiften Z en kopi av denne, hvor omkretsen forholder seg til originalfigurens som stykket XZ til XY.

Av /Store norske leksikon ※.

Pantograf er et apparat som brukes for å gjengi tegninger, mønstre, kart osv. i forstørret eller forminsket målestokk. Prinsippet er at man med et enkelt mekanisk stagsystem parallellforskyver bevegelser, og på den måten muliggjør å kunne lage nøyaktige kopier av en tegning eller lignende i en annen målestokk (se animasjon).

Faktaboks

uttale:
pantogrˈaf
etymologi:
av gresk pas (pantos ) all, hver, og -graf (tegne (over) alt)
også kjent som:

storkenebb

Pantografen ble oppfunnet av tyskeren Christoph Scheiner i 1603. Den var forløperen for tegnemaskinen, som senere ble et uunnværlig verktøy for ingeniører og arkitekter. Pantografen brukes i dag bare som et pedagogisk leketøy.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg