tinnoksider

Artikkelstart

Tinnoksider er en uspesifikk betegnelse på kjemiske forbindelser mellom tinn og oksygen. To eksempler på tinnoksider er tinn(II)oksid og tinn(IV)oksid.

Tinn(II)oksid

Tinn(II)oksid (tinnmonoksid) har kjemisk formel SnO. Forbindelsen er et blåsvart, metallglinsende amfotært stoff. Tinn(II)oksid dannes når tinn(II)oksidhydrat (se tinnhydroksoforbindelser) oppvarmes uten tilgang på luft. En rød metastabil modifikasjon dannes ved å varme opp suspensjoner av tinn(II)oksidhydrater. Tinn(II)oksid er uløselig i vann, men løses i syrer under dannelse av [Sn(H2O)3]2+ eller anionkomplekser, og i sterke baser i form av [Sn(OH)3].

Tinn(II)oksid brukes i glassindustrien ved fremstilling av rubinglass og for å gi glasset høyere fasthet.

Tinn(IV)oksid

Tinn(IV)oksid (tinndioksid, tinnstein, tinnaske) har kjemisk formel SnO2, og er den hyppigst forekommende tinnforbindelsen. Forbindelsen fremstilles teknisk som et hvitt pulver ved for eksempel å brenne tinn i en luftstrøm. Ved smelting av tinn(IV)oksid med alkalier dannes stannater, for eksempel som denne reaksjonsligningen viser:

SnO2 + 2NaOH = Na2SnO3 + H2O

Tinn(IV)oksid anvendes som poleringsmiddel for stål, marmor og glass og til fremstilling av melkeglass, hvite glasurer, emaljer og keramiske farger. Tynne filmer av SnO2 dopet med antimon eller jern, er elektrisk ledende og brukes blant annet til elektroder, elektroluminescerende skjermer, antistatisk glassbelegg, og oppvarming av glassruter i fly for å hindre ising. Tinn(IV)oksid benyttes også som infrarød reflektor i vindusglass i bygninger for å bedre varmeisolasjonen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg