Tinnhydroksoforbindelser er kjemiske forbindelser som er hydroksider av tinn.
Enkle tinn(II)- eller tinn(IV)hydroksider med formlene Sn(OH)2, henholdsvis Sn(OH)4 eksisterer ikke. Det hvite, vannuløselige bunnfallet som oppstår ved hydrolyse av tinn(II)-, henholdsvis tinn(IV)saltløsninger eller ved tilsetning av svake baser til slike saltløsninger består av hydratisert tinn(II)-, eller tinn(IV)oksid.
Hydratisert tinn(II)oksid, kjemisk formel SnO·H2O, eller SnO·aq er amfotert. Det løses i syrer under dannelse av hydratiserte Sn2+-ioner, som illustrert i følgende reaksjonsligning:
SnO · aq + 2H+ = Sn2+ + H2O
eller av anionkomplekser, for eksempel SnCl3–, i saltsyre. I sterke baser løser det seg under dannelse av trihydroksostannat(II)ioner:
SnO· aq + OH− + H2O = [Sn(OH)3]−
Tilsvarende salter, for eksempel natriumtrihydroksostannat(II), Na[Sn(OH)3], avgir vann ved oppvarming og går over i vannfattigere forbindelser. Hydroksostannat(II)løsninger virker sterkt reduserende.
Friskt felte, voluminøse, gelaktige fellinger av tinn(IV)oksidhydrat har amfotere egenskaper og løses lett i syrer og sterke baser. Over tid, eller raskere ved oppvarming, avgir produktene vann og går over i stadig vannfattigere og mindre løselige stoffer. Tidligere ble friskt felte, løselige bunnfall kalt for α-tinnsyre, og de eldre, uløselige bunnfallene for β-tinnsyre (metatinnsyre). β-tinnsyre dannes også ved innvirkning av konsentrert salpetersyre på metallisk tinn.
Setter man syre til alkalistannatløsninger, felles gelaktige, vannholdige tinn(IV)oksidhydrater:
SnO32– + 2H+→SnO2·aq
Ved oppvarming av heksahydroksostannater(IV), for eksempel K2[Sn(OH)6], avspaltes vann, og man får vannfattigere stannater, for eksempel K2SnO3·H2O og 3K2SnO3·2H2O og til slutt vannfritt kaliumstannat(IV) K2SnO3.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.