taskekrabbe

Ryggskjoldet til taskekrabben er ovalt i formen. Det kan få en bredde på opptil 25 cm, men oftest 22 cm, og lengde på 15 cm. Krabbene kan få en vekt på mer enn 2,5 kg. Hannene er større enn hunnene. Skjoldet er rødbrunt av farge, og ujevnt i forkanten.

Øynene, som sitter i en fordypning og er rettet framover, sitter midt i forkanten, og der sitter også to par små antenner. Munnen har kjever og kjeveføtter, som bearbeider maten.

Taskekrabben har fem par gangbein, hvorav det forreste paret bærer store klør, som er sorte i spissen. Hvis klosaksene brekker av, kan krabben ikke lenger skaffe seg mat.

Bakkroppen hos taskekrabben er sterkt redusert, og foldet inn under brystet. I likhet med andre krepsdyr, skifter krabbene skall for å vokse. Etter et hudskifte er overflaten til å begynne med helt bløt.

Taskekrabbenes forplantning er ganske komplisert. Paringen foregår om vinteren. Hannen klatrer opp på hunnen og sitter der til neste gang hun skifter skall. Da blir hennes kjønnsåpning tilgjengelig for hans kjønnslem, som er festet på bakkroppen. Spermiene lagres hos hunnen, og eggene befruktes først neste høst. I denne tiden modnes eggene i hunnens ovarier, som derfor ofte er fulle.

En hunn kan inneholde 20 000 egg. Når eggene gytes, lagres de under halen, det vil si bakkroppen, og hunnen bærer eggene i åtte måneder før de klekker om sommeren. Krabbelarvene lever planktonisk i vannmassene og ernærer seg av dyre- og planteplankton i et par måneder før de slår seg ned på bunnen. De har da skiftet hud syv ganger, og er bare 2,5 millimeter store.

De unge krabbene fortsetter å skifte skall eller hud en rekke ganger, og blir kjønnsmodne etter sju år. Taskekrabbene kan bli meget gamle; kanskje tjue år.

Taskekrabbene lever bare i havet. De finnes på grunt vann og ned til 50 meters dyp, gjerne i tareskogen. De foretrekker hard bunn, men finnes også på bløte bunntyper. De tilbringer sitt liv langs kysten. Hunnene trekker ofte inn i fjordene.

Matseddelen er meget variert, men de spiser både små og store krepsdyr, forskjellige snegler, børstemark, blåskjell og andre skjell, som de knuser med klørne. Sent på sommeren kommer krabbene ofte høyt opp i vannkanten og beiter på rur og andre organismer. Om vinteren søker de ofte til dypere vann.

Taskekrabben er utbredt fra Middelhavet og nordover i Atlanterhavet. Ifølge Artsdatabanken er taskekrabbe vanlig langs norskekysten helt til Troms, men nylig også funnet i Finnmark. Krabbefisket foregår langs hele kysten, men er størst på Vestlandet og Helgelandskysten. I de senere år, etter 1990-tallet, er det ofte fisket mer enn 5000 tonn i året, og 2007 var et rekordår med 8500 tonn. Deretter har fangstene igjen ligget på omkring 5000 tonn, blant annet i 2015.

I tillegg til profesjonelt fiske kommer hobbyfiskere, som kan fiske betydelige mengder. Hobbyfiskere kan benytte opptil 20 teiner. Minstemål er 11 eller 13 centimeter over ryggskjoldet, litt avhengig av geografisk plassering.

Taskekrabben langs norskekysten regnes som en felles bestand, og overvåkes av Havforskningsinstituttet gjennom innsamling av fiskeridata. Det er ingen kvoter for taskekrabbe i Norge.

• Moen, F. E. og Svensen, E. (2008). Dyreliv i havet. 5. utgave. Kom Forlag

• Havforskningsinstituttet: Taskekrabbe