tønne – rommål

Tønne er en eldre volumenhet som ble brukt over nesten hele Europa for den varen tønnen var beregnet for. Størrelsen varierte stort sett mellom 100 og 200 liter med vareslag og sted.

I Norge ble tønne i særlig grad brukt for oppmåling av korn, smør, fisk, salt og poteter. I senmiddelalderen og fram til slutten av 1600-tallet eksisterte det en rekke lokale tønnemål som kunne variere mellom 100 og 190 liter. Først ved en forordning i 1683 ble det fastsatt et målenhet som skulle gjelde for hele landet. Lokale enhetsverdier kunne likevel fremdeles forekomme.

I 1683 ble én norsk og dansk korntønne satt lik:

• 1 korntønne = 144 potter (≈ 139,4 liter)

Fra 1824 ble volumenhetene i Norge redefinert:

• 1 korntønne = 144 potter (≈ 138,97 liter)

Samtidig ble bruken av denne enheten utvidet til også å omfatte flere andre tørre vareslag som frukt, poteter, salt og steinkull. En korntønne poteter (toppmål) ble vanligvis regnet lik 100 kg.

Fra 1683:

• 1 tønne = 136 potter (≈ 131,66 liter)

Denne enheten ble også brukt for andre vareslag som fisk, kjøtt, såpe, tran og andre fete varer.

Fra 1683 var en fisketønne det samme som en smørtønne (136 potter), men noen kilder oppgir at én fisketønne også ble definert som:

• 1 fisketønne = 120 potter (≈ 116,17 liter, etter 1824: 115,8 liter).

Dette tønnemålet skal også ha blitt benyttet for noen flytende varer som brennevin og øl.

Fra 1683:

• 1 salttønne = 170 potter (≈ 164,58 liter)

Dette ble endret i 1824 da salt skulle angis i korntønne (144 potter).

I forbindelse med bergverksdrift ble én malmtønne i 1812 fastsatt til:

• 1 malmtønne = 1 kubikkalen (≈ 247 liter)

Også i Sverige ble tunna brukt som volumenhet. Enhetsverdien har variert noe gjennom historien, men fra 1665 ble den såkalte "gamle svenske tunnan" fastsatt til:

• 1 tunna = 146,6 liter

• tønne
• tun
• barrel
• tønne land