Halo Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Halo av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Halo. Skjematisk fremstilling.

Halo av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse
Slik oppstår halo
Halo illustrasjon av . CC BY SA 3.0

Ordet halo betyr lysring eller stråling.

Faktaboks

Uttale
hˈalo
Etymologi
av gresk
Også kjent som
solring
månering

Halo er også et lysfenomen, ofte farget, som oppstår ved at lysstråler fra sol eller måne brytes og speiles i iskrystaller i høytliggende skyer, kald tåke eller liknende.

Mange værmerker og mye overtro er knyttet til halo.

Lysfenomen

Halo kan anta en rekke ulike og til dels kompliserte former. Vanligst er en farget ring, med den røde fargen innerst, rundt sol eller måne i vinkelavstand av 22°. Ringen skyldes brytninger i sekskantede prismeformede krystaller når lysstråler går gjennom to sideflater som forlenget skjærer hverandre i en vinkel på 60°.

Denne haloformen er typisk for slørskyer (cirrostratus), som ofte er et første varsel om at et nedbørområde nærmer seg. Ved sterk høydevind vil iskrystallene være tilfeldig orientert i rommet, derfor ser man en ring.

Bisoler

I noen situasjoner er høydevinden svak. Da vil iskrystaller, særlig de med tilnærmet plateform, sveve med hovedaksen vertikalt. Haloringen vil da reduseres til en sterkt lysende og farget flekk på hver side av Solen (bisoler). Når Solen står nær horisonten, ligger bisolene i avstand ca. 22°, ved økende solhøyde fjerner de seg. Når Solen står 60° over horisonten, er bisolenes vinkelavstand ca. 45°.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg