Kvitøya

Andréeneset, Kvitøya med isbjørner.
Andréeneset med bjørn
Svalbard med blant annet Hopen, Bjørnøya og Kvitøya
Av .

Kvitøya, den østligste øya i Svalbard-arkipelet. Den ligger øst for Nordaustlandet på 80° 10ʹ n.br. 32° 30ʹ ø.l; 682 km2. Kvitøya er nesten helt dekket av is, bortsett fra litt bart land på sørvest- og nordøstspissen. Den er en del av Nordaust-Svalbard naturreservat.

Ca. 60 km øst for Kvitøya ligger en liten russisk øy, Victoriaøya, midtveis mellom Svalbard og Frans Josef land-arkipelet. Kræmerpynten øst på Kvitøya er en viktig liggeplass for hvalross.

Nederlenderen Cornelis Giles observerte øya i 1707, og øya har i tidligere kilder hatt navnet Gilles eller Giles Land. Ishavsskipperen Johan Kjeldsen fra Tromsø var den første som brakte sikre etterretninger om øya (1876), og han ga den navnet Kvitøya.

Høsten 1897 kom deltagerne i ballong-ferden til Salomon August Andrée til Kvitøya, hvor de døde. Deres levninger ble først funnet i 1930, da en norsk fangst- og vitenskapelig ekspedisjon med selfangeren MS Bratvaag gikk i land på vestpynten. En minnestein ble reist like ved Andrée-ekspedisjonens siste leirplass. Leirplassen er fredet og er et høyt prioritert kulturminne.

Kvitøya har tidligere vært vanskelig å nå på grunn av sjøis, men det er ofte nå lite eller ingen is i området om sommeren. På Kræmerpynten, Andréeneset og Polarstarodden er det krav om stedsspesifikke retningslinjer for turoperatører som skal gå i land med turister.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg