riksesniper

Riksesnipene er vadefugler med en kroppslengde som varierer fra 19 til 30 centimeter. Med sin kompakte kroppsbygning, store øyne, og relativt korte og brede vinger, kan de minne om bekkasiner. Fjærdraktene, spesielt hos hunnene, har imidlertid mer fargerike tegninger enn hos bekkasinene.

Riksesnipe (Rostratula benghalensis) finnes i Afrika, hovedsakelig sør for Sahara, på Madagaskar og i sørøstlige deler av Asia. I tillegg hekker det en isolert bestand i Egypt. Australriksesnipe (Rostratula australis) finnes utelukkende i Australia, hovedsakelig langs sørøstkysten, og med en anslått bestandsstørrelse på bare 600 til 1700 individer er den vurdert som sterkt truet. Dvergriksesnipe (Nycticryphes semicollaris), den eneste arten som tilhører slekten Nycticryphes, har sin utbredelse i sørøstlige deler av Sør-Amerika.

Riksesnipene lever av diverse smådyr, særlig insekter, snegler, leddormer og små krepsdyr, men de spiser også en del frø.

De to artene i slekten Rostratula har en utpreget omvendt kjønnsdimorfisme hvor hunnen har de sterkeste fargetegningene. Dette henger sammen med at hunnen overlater rugingen av eggene til hannen, mens hun selv parer seg med en ny hann. På den måten kan hunnen legge inntil fire kull i året. Blant norske vadefugler finner vi en tilsvarende omvendt kjønnsdimorfisme hos svømmesnipe og boltit.

Hos dvergriksesnipe, som er monogam, er hannen og hunnen like av utseende.

• vade-, måke- og alkefugler
• fugler