Den fargerike hunnfuglen av arten riksesnipe, Rostratula benghalensis. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

riksesniper

Hann av arten riksesnipe, Rostratula benghalensis, passer ungene.

Riksesnipe
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Riksesniper er en familie av fugler i ordenen vade-, måke- og alkefugler. Familien omfatter tre arter som alle har tilhold i frodige våtmarksområder i tropisk og subtropisk klima. To av artene tilhører slekten Rostratula, mens én art tilhører slekten Nycticryphes. Hos de to artene i slekten Rostratula er det hunnen som har den mest fargerike fjærdrakten. En slik omvendt kjønnsdimorfisme forekommer bare hos et svært lite antall av verdens fugler.

Faktaboks

Også kjent som
riksebekkasiner
Rostratulidae (vitenskapelig familienavn)

Beskrivelse

Riksesnipene er vadefugler med en kroppslengde som varierer fra 19 til 30 centimeter. Med sin kompakte kroppsbygning, store øyne, og relativt korte og brede vinger, kan de minne om bekkasiner. Fjærdraktene, spesielt hos hunnene, har imidlertid mer fargerike tegninger enn hos bekkasinene.

Utbredelse

Riksesnipe (Rostratula benghalensis) finnes i Afrika, hovedsakelig sør for Sahara, på Madagaskar og i sørøstlige deler av Asia. I tillegg hekker det en isolert bestand i Egypt. Australriksesnipe (Rostratula australis) finnes utelukkende i Australia, hovedsakelig langs sørøstkysten, og med en anslått bestandsstørrelse på bare 600 til 1700 individer er den vurdert som sterkt truet. Dvergriksesnipe (Nycticryphes semicollaris), den eneste arten som tilhører slekten Nycticryphes, har sin utbredelse i sørøstlige deler av Sør-Amerika.

Næring

Riksesnipene lever av diverse smådyr, særlig insekter, snegler, leddormer og små krepsdyr, men de spiser også en del frø.

Omvendt kjønnsdimorfisme

De to artene i slekten Rostratula har en utpreget omvendt kjønnsdimorfisme hvor hunnen har de sterkeste fargetegningene. Dette henger sammen med at hunnen overlater rugingen av eggene til hannen, mens hun selv parer seg med en ny hann. På den måten kan hunnen legge inntil fire kull i året. Blant norske vadefugler finner vi en tilsvarende omvendt kjønnsdimorfisme hos svømmesnipe og boltit.

Hos dvergriksesnipe, som er monogam, er hannen og hunnen like av utseende.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg