Grunnloven § 112 blir populært kalt Grunnlovens miljøparagraf. 

Grunnloven § 112 lyder slik:

"Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger."

Oppbygningen av og innholdet i bestemmelsen er svært lik den tidligere bestemmelsen i Grunnloven § 110 b. Det er først og fremst språkdrakten og trejde ledd som ble endret.

I bestemmelsen første ledd slås det fast en rett for borgerne til et miljø som sikrer helsen og til en natur hvor produksjonsevnen og mangfoldet bevares. Bestemmelsen gir også et vern for kommende generasjoner ved at naturressursene skal forvaltes på en allsidig og langsiktig måte. Bestemmelsens andre ledd sikrer borgernes prosessuelle rettigheter slik som retten til informasjon og kunnskap om miljøet og om hvilke virkninger aktiviteter og inngrep har. Bestemmelsens siste ledd inneholder forpliktelser for statens myndigheter til å gjennomføre rettighetene som følger av første og annet ledd. 

Bestemmelsen er formulert både som en materiell rett for borgerne og som en forpliktelse for statens myndigheter. At miljøet er vernet i Grunnloven, innebærer at det er beskyttet i loven av høyeste rang. På samme måte som for den tidligere Grunnloven § 110 b, er det klart at bestemmelsen er ment å være forpliktende, og ikke bare en programerklæring.

 At vernet om miljøet er inntatt i en grunnlovsbestemmelse innebærer at den får rettslig betydning på flere måter: Bestemmelse får betydning for myndighetene ved at de må iverksette tiltak for å gjennomføre bestemmelsen, som f.eks gjennom lovgivning og stortingsvedtak.  Videre har grunnlovsbestemmelsen betydning ved tolkning av annen lovgivning samt ved forvaltningens skjønnsutøvelse. I tillegg kan grunnlovsbestemmelsen anvendes som et selvstendig rettsgrunnlag for borgerne, særlig der det ikke finnes annen lovgivning.

Formuleringen i tredje ledd: «Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger» tydeliggjør at statens myndigheter har plikt til aktivt å iverksette tiltak for å sikre gjennomføring av bestemmelsen. Plikten for staten til sikre et sunt og godt miljø for nåtidig og fremtidige generasjoner er således mer presist formulert i § 112 enn i den tidligere bestemmelsen i Grunnloven § 110 b.

Gjennom vedtakelsen av Grunnloven § 110 b i 1992 ble naturen og miljøet gitt grunnlovsvern. Bakgrunnen for bestemmelsen var anbefalinger fra FN gjennom Verdenskommisjonen for miljø og utvikling om en bærekraftig utvikling. En rekke land har et tilsvarende grunnlovsvern av naturen og miljøet.

I forbindelse med revisjonen av Grunnloven i 2014 og på bakgrunn av forslag fra Menneskerettighetsutvalget, ble Grunnloven § 110 b endret til Grunnloven § 112. I tråd med Menneskerettighetsutvalgets forslag ble bestemmelsen flyttet til det nye kapittel E i Grunnloven som omhandler menneskerettigheter. Dette underbygger betydningen av et sunt miljø for menneskers livsutfoldelse.

  • Dokument 16 (2011-2012) Rapport til Stortingets Presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.