Rettssystem er system av lover og rettsregler; eller i videre betydning hele det organisatoriske apparatet som skaper, tolker og håndhever rettsreglene.

Den snevre definisjonen av begrepet rettsystem viser til helheten av rettsreglene i et land eller et internasjonalt avtaleverk – som EU og EØS, altså et system av normer som er knyttet sammen på en bestemt måte.

Den vide definisjonen av rettssystem viser til det organisatoriske apparatet som er etablert for produksjon, utlegging og tolkning, og håndheving av rettsreglene innenfor dette normsystemet.

Ulike rettssystemer

En moderne rettsstat er bygget opp rundt tre organisatoriske søyler som avspeiler de tre hovedfunksjonene for statsmakten: den lovgivende, den utøvende og den dømmende. Hver av disse har sin forankring i bestemmelser i grunnloven og utgjør selvstendige organisasjonsstrukturer med ulike oppgaver og arbeidsmåter. Se maktfordelingsprinsippet.

De vanligste rettsystemene i verden er

Mange land bruker elementer fra flere av rettssystemene.

Hovedelementene i civil law er kodifisering av rettsprinsipper, sedvane og tidligere spredd lovgivning i et strukturert lovverk som er rettsystemets fremste rettskilde. Civil law har ofte sterkt preg fra romerretten.

Common law kjennetegnes ved at den først og fremst skapes gjennom domsavgjørelser. Innenfor common law er en domstolsavgjørelse alltid et prejudikat. Det vil si at domstoler av samme og lavere rang er bundet av den prinsipielle regel som ligger til grunn for utfallet i dommen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Jan Fridthjof Bernt og Synne Sæther Mæhle: «Rett, samfunn og demokrati» (1. utg 2007, 5. opplag 2014) ISBN 978-82-05-31041-4

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg