Dypvannsreke, er en art av tifotkreps i infraorden reker (Caridea). Dette er vår største og økonomisk viktigste art av reker, som fanges i enorme mengder. Den blir opptil 16 cm lang, og med et 3 cm langt, sagtakket pannehorn. Dypvannsreke er lyserød før den blir kokt. Den har runde, sorte øyne og lange, tynne antenner.

Dypvannsreke lever på dypt vann, helst under 70 m, og fiskes mest ved 100 - 100 m dyp i havet. Den er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren. I Norge finnes den fra Skagerrak og nordover langs hele norskekysten, og videre helt til Svalbard. På den andre siden av Atlanterhavet er dypvannsreke vanlig ved Island, Grønland og vestkysten av Canada.

Arten er en protandrisk hermafroditt, det vil si at den skifter kjønn fra først å være hann til senere å bli hunn. Hannene blir høyst 12 cm lange, og gyter før de skifter kjønn. Kjønnskiftet foregår etter 2 år i Skagerrak, men etter 5 år i det kjølige Barentshavet. Dypvannsreke gyter om høsten, og hunnene bærer eggene festet til  bakkroppens svømmeføtter til neste vår. Reker man kjøper har derfor ofte rogn. Larver som klekker fra eggene, lever pelagisk en kortere tid, før de søker ned mot bunnen av sjøen.

Havfisket foregår med store trålere, og ifølge Havforskningsinstituttet er årlige fangster på 450 000 tonn (tall fra 2011). Fisket ved kyst og i fjorder foregår med små båter, hvor rekene kokes ombord, og omfatter omkring 5000 tonn årlig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.