Dypvannsreke er en art av tifotkreps i infraorden reker (Caridea). Dette er vår største og økonomisk viktigste art av reker, som landes i enorme mengder. Den blir opptil 18 centimeter lang, og med et 3 centimeter langt, sagtakket pannehorn. Dypvannsreke er lyserød før den blir kokt, men får en mørkere rødfarge etter koking. Den har runde, sorte øyne og lange, tynne antenner. Dypvannsreke lever på dypt vann, helst under 70 meter, men kan også forekomme på 15-20 meters dyp. Den fiskes mest ved 100-700 meter dyp i havet.

Den lever i kaldt vann og er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren. I Norge finnes den fra Skagerrak og nordover langs hele norskekysten, og videre helt til Svalbard. På den andre siden av Atlanterhavet er dypvannsreke vanlig ved Island, Grønland og vestkysten av Canada. Dypvannsreke foretrekker leire- eller mudderholdig bunn. Det kan forekomme store slike områder i havet, eller mange små områder langs kystene. 

Arten er en protandrisk hermafroditt, det vil si at den skifter kjønn fra først å være hann til senere å bli hunn. Hannene blir høyst 12 centimeter lange, og gyter før de skifter kjønn. Paringen foregår ved at hannen fester en pakke med spermier under forkroppen til hunnen. 

Kjønnsskiftet foregår etter to år i Skagerrak, men etter fem år i det kjølige Barentshavet. Dypvannsreke gyter om høsten. Da føres eggene fra ovariene ut gjennom to eggledere, og befruktes ved utførselen. Hunnene bærer eggene festet til bakkroppens svømmeføtter til neste vår. Reker man kjøper har derfor ofte rogn. Larver som klekker fra eggene, lever pelagisk en kortere tid, før de søker ned mot bunnen. Dypvannsreker har en meget variert diett på bunnen av havet. og foretar også vandringer oppover i vannmassene, hvor de lever av plankton. 

Dypvannsreke ble oppdaget av den norske marinbiologen Johan Hjort i Langesund i 1897. Det var store forekomster, og oppdagelsen førte snart til fiske, som utviklet seg til en stor industri.

Havfisket foregår med store trålere, men fangstene varierer sterkt fra år til år. Den totale fangsten på verdensbasis var på 261 000 tonn i 2014. Ifølge Havforskningsinstituttet ble det i 2016 landet 22 725 tonn reker tilsammen fra Barentshavet, norskekysten og Nordsjøen. Fisket ved kyst og i fjorder foregår med små båter, hvor rekene kokes ombord, og omfatter omkring 5000 tonn årlig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.