positivisme – vitenskapsfilosofi

Positivisme, betegnelse for vitenskapelig tilnærmingsmåte som fremhever den menneskelige erkjennelsens sansbare, empiriske (erfaringsmessige) grunnlag og avviser all metafysikk.

Tilhengere av positivisme hevder at den eneste måten å oppnå erkjennelse og viten på, er gjennom sanseerfaring og empirisk observasjon. Vitenskapelig virksomhet forstås som en objektiv, verdinøytral og interessefri aktivitet uavhengig av subjektiv fortolking og samfunnsmessige forhold. Samtidig avvises spørsmål om førsteprinsipper, vesen, den innerste natur, væren og virkelighetens egentlige årsaker og finale mål (metafysisk spekulasjon). I henhold til et positivistisk syn på vitenskapen lar forskningsobjektet seg avdekke gjennom sanseerfaring. Forholdet mellom den erkjennende og det som erkjennes problematiseres ikke – noe som står i motsetning til en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærmingsmåte hvor nettopp forholdet mellom forskningens subjekt og objekt, og forskerens subjektive føringer i vitenskapen, tas opp (se hermeneutikk og fenomenologi).

En positivistisk orientert vitenskap søker (årsaks)forklaringer, nomotetiske sammenhenger, og et helhetsbilde basert på erfaringsmessige kjensgjerninger og (erfarings)vitenskapelige resultater. Positivisme har særlig vært en hovedtendens innenfor naturvitenskap, men finnes som tendens også innenfor menneskevitenskapene (for eksempel psykologi, sosiologi, sosialantropologi), særlig der vektlegging av observasjonsdata står sterkt.

De engelske filosofene og empiristene Francis Bacon, David Hume og John Stuart Mill gav viktige filosofiske bidrag til positivismens fremkomst. Men selve betegnelsen har fransk opphav. Auguste Comte innførte 'positivisme' som vitenskapsfilosofisk betegnelse i sitt hovedverk Cours de philosophie positive på 1830-tallet. Ifølge Comte skulle vitenskapen være nøytral og fremme «det positive» i betydningen det virkelige, det nyttige, det sikre, det presise og nødvendige. Positivistisk tilnærmingsmåte fikk stor betydning utover på 1800-tallet i sammenheng med naturvitenskapens fremvekst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

14. september 2016 skrev Anniken Gulbrandsen

Denne artikkelen har begrenset gjenbruk. Jeg holder på med en oppgave om positivismen i studiet mitt, og lurer med dette på om jeg kan referere til denne artikkelen, eller om jeg bare kan bruke direkte sitat da denne artikkelen har begrenset gjenbruk?

14. september 2016 svarte Georg Kjøll

Hei Anniken. Du kan fritt sitere, referere og henvise til artikkelen selv om den har begrenset gjenbruk. Begrensningen går på at du ikke har mulighet til å gjenpublisere flere større deler eller hele artikkelen ordrett i offentlige sammenhenger uten å høre med opphavspersonen først.

Alt godt fra Georg

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.