Karl Popper

Faktaboks

Karl Popper
Karl Raimund Popper
Født
28. juni 1902, Wien, Østerrike
Død
17. september 1994, Kenley, Storbritannia
Karl Popper
Lisens: CC BY SA 3.0

Karl Popper

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Karl Popper var en østerriksk-britisk filosof. Han ble født i Wien, men emigrerte til New Zealand før Hitler-Tysklands innmarsj i Østerrike. I årene 1949–1969 var han professor ved London School of Economics. Han var en forgrunnsfigur innen vitenskapsfilosofi, metodelære og kulturfilosofi, og hans innflytelse er betydelig også utenfor fagfilosofenes krets.

Filosofi

Popper tilhørte den analytiske filosofien og var i kontakt med Wienerkretsen fra tidlig i 1930-årene, uten selv å bli logisk positivist. Hans posisjon er klart utarbeidet alt i hans første betydelige arbeid, Logik der Forschung, fra 1934 (utvidet britisk utgave, The Logic of Scientific Discovery, fra 1959). Særpreget er den vekten han legger på falsifikasjon i motsetning til verifikasjon, altså på det å avsløre usannhet i motsetning til det å oppdage sannheter.

Naturlover, som har utsagn om alle begivenheter som logisk form, kan av rent logiske grunner umulig verifiseres. Derimot er det i prinsippet mulig å falsifisere dem – det vil si konstatere at en naturlov er falsk hvis den er det og fordi den er det. Fornuftig og fruktbar vitenskapelig praksis tar hensyn til dette og søker å øke graden av hypotesenes falsifiserbarhet; dess flere falsifikasjonsforsøk en hypotese har overlevd, dess sterkere står den.

Falsifiserbarhet blir derfor vitenskapelighetens kjennemerke og dens demarkasjonskriterium overfor det uvitenskapelige. Slik blir det mulig for Popper å akseptere et mer rommelig vitenskapsbegrep enn de fleste logiske positivister. Særlig har han interessert seg for historievitenskapen. En riktig forståelse av historien tar hensyn til historiske (og sosiale) lovers egenart. De kan ikke brukes til å forutsi fremtidens historie, slik som etter Poppers syn for eksempel Karl Marx (1818–1883) mente.

Popper blir en nådeløs og veltalende kritiker av historismen i The Poverty of Historicism fra 1957 (norsk oversettelse i 1971). Samtidig ser han innen etikk og politikk en analogi til sin metodologiske falsifikasjonisme. Det er moralsk bedre og metodisk tryggere å hindre og avbøte onder enn å forsøke å virkeliggjøre tusenårsriket med det høyeste gode for alle. Dermed blir det en intim forbindelse mellom hans vitenskapsfilosofi og hans allmenne kulturfilosofi, jamfør boken The Open Society and Its Enemies fra 1945. På bakgrunn av en kritikk av Platons, Georg Wilhelm Friedrich Hegels og Marx' sosiale og politiske filosofi (og av autoritær politisk teori overhodet), gir Popper her et inspirert forsvar for et åpent, demokratisk samfunn. Han kaller selv ideologien for kritisk rasjonalisme. Den frie adgang til åpen og offentlig kritikk er en av livsnervene både i vitenskap og i åpne samfunn.

Andre verker er Conjectures and Refutations fra 1963, Objective Knowledge fra 1972 og hans intellektuelle selvbiografi Unended Quest fra 1975. På norsk foreligger Kritisk tenkning: Utvalgte Essay fra 2007.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ackermann, Robert J.: The philosophy of Karl Popper, 1976, Finn boken
  • Hacohen, Malachi Haim: Karl Popper, the formative years, 1902-1945, 2000, isbn 0-521-89055-1, Finn boken
  • Magee, Bryan: Karl Popper, 1973, isbn 87-17-01703-3, Finn boken
  • Schilpp, Paul Arthur, red.: The philosophy of Karl Popper, 1974, 2 b., Finn boken
  • Vestens store tenkere, 2002

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg