EGNOS

Kartet viser dekningsområdet og monitorstasjonene til EGNOS. Fem av stasjonene ligger på norsk jord.

EGNOS dekning
Lisens: CC BY SA 3.0

Moderne maritim GNSS-mottager som kan benytte tilleggstjenesten fra EGNOS (SBAS). Symbolet på skjermen øverst t.h. viser når tjenesten benyttes.

GNSS mottager
Lisens: CC BY SA 3.0

Spredningsdiagram (nøyaktighet) for 12 timer med posisjonsdata fra GPS og EGNOS-korreksjon. Målingene er tatt med mottageren i figuren over, og viser et standardavvik på 0,15 meter.

EGNOS nøyaktighet
Lisens: CC BY SA 3.0

EGNOS er et europeisk satellittsystem som bidrar med tilleggssignaler for å bedre nøyaktighet og pålitelighet til GPS i Europa. Signalene sendes ut fra geostasjonære satellitter og kalles derfor også Satellite Based Augmentation System (SBAS). Andre SBAS-system som har samme funksjonalitet i andre regioner er blant annet WAAS, MSAS og GAGAN. Signalene fra alle SBAS-systemer er fritt tilgjengelige. EGNOS har vært operativt siden 2009 og sertifisert for luftfart siden 2011.

Faktaboks

Etymologi
av European Geostationary Navigation Overlay Service

Utvikling og oppbygning

EGNOS er et samarbeidsprosjekt mellom den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, EU-kommisjonen og luftfartssikkerhetsorganisasjonen EUROCONTROL, og ble utviklet som en forgjenger til satellittnavigasjonssystemet Galileo.

Systemet består av en 40 monitorstasjoner (RIMS), fordelt på bakken over hele Europa, to kontrollsenter, seks kommunikasjonsstasjoner og tre geostasjonære satellitter.

Monitorstasjonene logger og analyserer GPS-satellittenes navigasjonssignaler, og informasjonen sendes til et hovedkontrollsenter i Toulouse. Her gjøres en samlet beregning av korreksjoner til de bane- og klokkedata som GPS-satellittene selv sender ut, samt av ionosfærens påvirkning på signaler fra disse GPS-satellittene. Denne informasjonen sendes via EGNOS-satellittene til brukerne. Videre sendes informasjon om kvaliteten i GPS-signalene (såkalt integritetsinformasjon). Hvis ikke signalene oppfyller spesifikasjon sendes en alarm innen seks sekunder. Integritetsfunksjonaliteten er spesielt viktig inne luftfarten. Informasjonen sendes også via internett. Korreksjonene gjaldt i begynnelsen kun en av frekvensene på GPS (L1), men er senere utvidet til å gjelde flere signaler. Tjenesten er først og fremst tiltenkt luftfarten, men er også fritt tilgjengelig for andre.

Det finnes også en datatjeneste, EGNOS Data Access Service (EDAS), som i tillegg til navigasjonsmeldingene gir registrerte abonnenter data for GPS, GLONASS og Galileo fra alle monitorstasjoner i EGNOS. Disse data kan lastes ned fra en EDAS-server etter innlogging. Dette kan være en fordel for brukere som befinner seg langt mot nord der signaler fra geostasjonære satellitter er vanskelig å motta eller på andre steder med begrenset sikt til disse satellittene.

Bruk av tilleggstjenesten EGNOS gir GPS-brukere økt nøyaktighet. Målinger har vist bedre enn én meter i horisontal posisjon og rundt to meter i høyde i dekningsområdet. EGNOS er utformet for å kunne håndtere det russiske systemet GLONASS på samme måte som det amerikanske GPS, men denne funksjonen er hittil ikke tatt i bruk. Også Galileo vil bli inkludert på samme måte når dette systemet er fullt operativt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Forssell, Børje (1991). Radionavigation Systems. Prentice Hall.
  • Kjerstad, Norvald (2019). Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer. Fagbokforlaget.
  • Misra, Pratap; Enge, Per (2011). Global Positioning System. Ganga-Jamuna Press, MA, USA.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg