martensitt

Martensitt er navnet på en metastabil mikrostruktur i stål. Den dannes ved svært rask avkjøling fra austenittområdet og består av nåler eller plater med en tetragonal, romsentrert struktur hvor det ikke har vært tid til noen diffusjon under avkjølingen. Martensitt er hard og sprø.

Faktaboks

Uttale
martensˈitt
Etymologi
etter den tyske ingeniøren Adolf Martens, 1850–1914

Dannelse

Dannelse av martensitt foregår praktisk talt momentant ved skjærbevegelser i austenittgitteret når den egnede temperaturen, MS, er nådd under avkjølingen. Fullstendig omvandling til martensitt skjer ved en temperatur MF som er karakteristisk for stålet uansett hvor hurtig man avkjøler.

Hardheten hos karbonholdig martensitt beror på at karbonatomer løst i austenittgitteret forblir på sine plasser under omvandlingen. De deformerer derved gitteret og setter opp spenninger som hindrer dislokasjonsbevegelser. Akseforholdet, c/a, er økende fra 1,00 i karbonfri martensitt (ferritt) til ca. 1,07 omkring 1,5 % karbon. Hardheten øker sterkt med stigende karbongehalt.

Martensittomvandling

Omvandlingsmekanismen ved dannelse av martensitt er mer karakteristisk enn egenskapene ved materialet. Begrepet martensittomvandling brukes derfor også om tilsvarende spontane skjærtransformasjoner i andre systemer enn stål, for eksempel i legeringer av titan og mangan, der omvandlingen ikke er ledsaget av en tilsvarende stor økning i hardhet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg