Martensitt, den harde og sprø form for stål som oppstår ved bråkjøling av stål fra austenittområdet (se herding). Metallografisk er martensitt karakterisert ved et nåleformet utseende (egentlig plater); krystallstrukturen er tetragonal romsentrert, med et akseforhold c/a økende fra 1,00 i karbonfri martensitt (ferritt) til ca. 1,07 omkring 1,5 % karbon. Hardheten øker sterkt med stigende karbongehalt.

Dannelse av martensitt foregår praktisk talt momentant ved skjærbevegelser i austenittgitteret når den egnede temperatur (MS) er nådd under avkjølingen; og fullstendig omvandling til martensitt skjer ved en temperatur MF som er karakteristisk for stålet uansett hvor hurtig man kjøler av. Hardheten hos karbonholdig martensitt beror på at karbonatomer løst i austenittgitteret forblir på sine plasser under omvandlingen og derved deformerer gitteret. Omvandlingsmekanismen ved dannelse av martensitt er således mer karakteristisk enn egenskapene. Begrepet martensittomvandling brukes derfor også om tilsvarende spontane skjærtransformasjoner i andre systemer enn stål, f.eks. i legeringer av titan og mangan, der omvandlingen ikke er ledsaget av en økning i hardhet (se også metallografi, stål og varmebehandling).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.