Ferritt er en strukturvariant hos jern og dens legeringer som kjennetegnes ved en romsentrert kubisk struktur. I motsetning til austenitt kan ferritt bare lagre små mengder karbon.
Faktaboks
- uttale:
-
ferrˈitt
I rent jern er ferritt stabil opp til 912 °C (1185 K) og betegnes i dette området for α-ferritt eller α-jern. Fra 1394 °C (1667 K) til smeltepunktet kalles det δ-ferritt eller δ-jern.
Ved tilsetning av legeringsgrunnstoffer kan stabilitetsområdene for α-ferritt og δ-ferritt endres markert. Dermed er varmebestandige kromstål (mer enn rundt 17 prosent krom) og visse typer elektroteknisk blikk (rundt 4 prosent silisium) ferrittiske helt opp til sitt smeltepunkt, mens for eksempel legeringer med tilstrekkelige mengder nikkel gir stål der ferritt overhodet ikke opptrer.
Ved undersøkelser av stål i lysmikroskop (metallografi), iakttar man ferritt som karakteristiske lystetsende områder som er lett kjennelige. Ferritt er det vesentligste strukturelement i ulegert stål, i visse typer støpejern og i adusergods. Karbon, som er til stede i praktisk talt alt teknisk stål, er lite løselig i ferritt og opptrer derfor i særskilte strukturelementer som sementitt og perlitt; i det siste inngår ferritt som tynne lameller.
Kommentarer (2)
skrev Trond Netland Jacobsen
svarte Mari Paus
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.