dislokasjon – fysikk og metallurgi

Dislokasjoner er linjefeil i den atomære strukturen i materialer med krystallinsk struktur, som for eksempel metaller, legeringer og edelstener.

Dislokasjoner kan enten skyldes innskyting av et ekstra atomplan eller at atomer i et atomplan mangler.   

Bevegelse av dislokasjoner er den atomære transportmekanismen for plastisk deformasjon i krystallinske materialer. Dislokasjoner kan lett mangedobles når de først er dannet. 

Dislokasjoner omgir seg med et spenningsfelt. Vekselvirkning mellom dislokasjoner hindrer deres bevegelser og fører til styrking av materialet.Dette kalles arbeidsherding og anvendes ved kalddeformasjon, som for eksempel valsing.

Dislokasjoner kan kartlegges ved for eksempel avbilding av etsete  overflater eller ved gjennomstråling av tynne folier i elektronmikroskop.

Begrepet dislokasjon ble først foreslått i 1934 på rent teoretisk grunnlag samtidig av G. Taylor, E. Orowan og M. Polanyi. Dislokasjoner ble eksperimentelt påvist i 1950-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.