Dislokasjoner er linjefeil i den atomære strukturen i materialer med krystallinsk struktur, som for eksempel metaller, legeringer og edelstener.
Dislokasjoner kan enten skyldes innskyting av et ekstra atomplan eller at atomer i et atomplan mangler.
Bevegelse av dislokasjoner er den atomære transportmekanismen for plastisk deformasjon i krystallinske materialer. Dislokasjoner kan lett mangedobles når de først er dannet.
Dislokasjoner omgir seg med et spenningsfelt. Vekselvirkning mellom dislokasjoner hindrer at de beveger seg og fører til styrking av materialet.Dette kalles arbeidsherding og brukes ved kalddeformasjon, som for eksempel valsing.
Dislokasjoner kan kartlegges ved for eksempel avbilding av etsede overflater eller ved gjennomstråling av tynne folier i elektronmikroskop.
Begrepet dislokasjon ble først foreslått i 1934 på rent teoretisk grunnlag samtidig av Geoffrey Ingram Taylor, Egon Orowan og Michael Polanyi. Dislokasjoner ble eksperimentelt påvist i 1950-årene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.