seigherding

Seigherding er en varmebehandlingsmetode for enkelte herdbare stål. Den fører til en mikrostruktur som kombinerer høy styrke og god seighet/duktilitet. Seigherdingsstål benyttes særlig i maskindeler som krever høy flytespenning, og som samtidig har en tilstrekkelig duktilitet til at de kan oppta en overbelastning uten å gå til brudd.

Metoden består tradisjonelt av oppvarming til høy temperatur (for eksempel 1000 °C) som gjør at stålets mikrostruktur omvandles fra en blanding av ferritt og perlitt til austenitt, etterfulgt av bråkjøling i vann eller olje, herding. Under bråkjølingen transformeres austenitten til martensitt som er en hard og sprø fase hvor stålets karboninnhold foreligger tvangsløst i krystallstrukturen. For å oppnå et seigt materiale blir martensitten anløpt ved en relativt høy anløpingstemperatur mellom 350 og 650 °C. Det tvangsløste karbonet felles da ut i form av tettfordelte partikler av jernkarbid, noe som reduserer stålets hardhet og øker dets seighet.

Seigherdingsstål inneholder vanligvis 0,25-0,50 vektprosent karbon. Til produkter med små dimensjoner (for eksempel tynne akslinger) benyttes karbonstål. For å oppnå gjennomherding av større dimensjoner (tykke akslinger, veivstenger, ventiler, tannhjul) tilsettes 2-4 vektprosent legeringselementer som mangan, nikkel, krom og molybden som øker stålets herdbarhet. Etter herding og anløping kan stålet ha en flytespenning på 700-1100 MPa og en bruddforlengelse på 10-20 prosent.

I tillegg til å være en metode for varmebehandling av maskindeler blir seigherding i dag også anvendt i produksjonen av enkelte høyfaste lavlegerte konstruksjonsstål som framstilles ved at stålet etter kontrollert valsing bråkjøles og anløpes ved høy temperatur, se artikkelen mikrolegerte martensittstål. Begrepet brukes også i forbindelse med tempcore-prosessen som Celsa Armeringsstål i Mo i Rana benytter i sin produksjon av kamstål, se artikkelen varmvalset stål.